starets

Framstilling av Antonius den hellige fra 1670.
/Gerhard Finkbeiner og Hans Scheer: Heimatbuch Schuttertal..

Starets er en åndelig leder eller åndelig far i den ortodokse kirke. På gresk brukes betegnelsen geron.

Faktaboks

uttale:
starˈets
etymologi:
av russisk ‘gammel mann’

En starets er kommet så langt i det indre liv at han kan veilede andre. Ingen ordineres eller utnevnes til starets, og en starets har ingen formell status i kirkens hierarki, men har autoritet i kraft av egen erfaring og innsikt. En blir starets gjennom å få et spesielt kall, og ved at andre oppfatter en som en person med spesiell innsikt i Guds vilje.

Det er ofte munker, men det kan være prester, eller til og med legmenn, som oppnår å bli en starets. Også kvinner kan bli starets. Ortodoksien anerkjenner eksistensen av åndelige mødre på samme måte som en anerkjenner åndelige fedre.

Den første og mest berømte starets var Antonius den hellige, grunnlegger av det kristne klostervesen. Antonius tilbragte årene fra han var atten til han var femtifem i streng ensomhet i den egyptiske ørkenen. Deretter begynte han å ta i mot mennesker som søkte hans råd. Siden har mange fulgt i samme spor: først i isolasjon for å søke visdom og nærhet til Gud, for deretter å fungere som rådgiver for de med behov.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg