Sosial markedsøkonomi var den fremherskende økonomiske modellen i det vestlige og nordlige Europa under den kalde krigen. Den oppstod i Vest-Tyskland, og kalles Soziale Marktwirtschaft på tysk.

Sosial markedsøkonomi forsøker å finne en middelvei mellom sosialisme og kapitalisme, og ble iverksatt i Vest-Tyskland av Konrad Adenauers kristeligdemokratiske regjering, og særlig preget av Ludwig Erhard. Den forsøker å opprettholde en balanse mellom høy økonomisk vekst, lav inflasjon, lav arbeidsledighet, gode arbeidsbetingelser og offentlig velferd og tjenester gjennom statlig intervensjon. Viktige økonomer som bidro til utformingen av modellen inkluderer Franz Oppenheimer, Walter Eucken, Wilhelm Röpke, Franz Böhm og Alfred Müller-Armack. Den sosiale markedsøkonomi er blant annet preget av ideer fra katolsk sosiallære, men trekker også veksler på tyske historiske erfaringer, der for eksempel velferdsstaten har røtter tilbake til Otto von Bismarck.

I begynnelsen var modellen kontroversiell, men etterhvert ble oppslutningen om den meget høy både i Vest-Tyskland og Østerrike, etter at begge statene opplevde et økonomisk oppsving (Wirtschaftswunder). Fra 1960-årene ble modellen utbredt i hele Vest-Europa, og både borgerlige og sosialdemokratiske regjeringer støttet opp om den.

Sydeuropeiske stater, spesielt Italia, foretrakk omfattende offentlige tjenester, høy vekst og lav arbeidsledighet fremfor lav inflasjon, lav statsgjeld og lave offentlige utgifter. Denne «servicestaten» (italiensk Stato Assistenziale) anses idag som mindre vellykket enn den nordeuropeiske utgaven av den sosiale markedsøkonomi.

Etter Berlinmurens fall i 1989 har mange borgerlige partier endret sin økonomiske politikk i retning av nyliberalismen, som er mer rendyrket kapitalistisk. Også en rekke sosialdemokratiske partier har endret sin økonomiske politikk i retning nyliberalisme (den tredje vei, New Labour).

Artikkel I-3 i traktaten om en forfatning for Europa fastslo likevel at EUs økonomiske politikk skulle baseres på en sosial markedsøkonomi.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg