Soningsudyktighet vil si at en person som er domfelt ikke er i stand til å gjennomføre straff i fengsel, overgangsbolig eller institusjon på grunn av sin psykiske eller fysiske helsetilstand.

Hvis en domfelt blir erklært soningsudyktig, kan Kriminalomsorgen beslutte at straffegjennomføringen skal utsettes dersom gjennomføringen ikke har startet, det vil si soningsutsettelse, eller avbrytes dersom gjennomføringen har startet, det vil si straffavbrudd. Soningsutsettelse og straffavbrudd innebærer ikke at straffen faller bort eller forkortes, men at den forskyves. Reglene om soningsutsettelse og straffavbrudd finnes i straffeprosessloven og straffegjennomføringsloven med tilhørende forskrifter.

Vurderingen

Helsetilstanden må være dokumentert for at den domfelte skal kunne erklæres soningsudyktig. Det er vanligvis ikke tilstrekkelig at vurderingen av helsetilstanden gjøres av den domfeltes fastlege eller annen behandlende lege eller psykolog; normalt må det hentes inn uttalelse om helsetilstanden fra en uavhengig lege eller psykolog, med mindre det er åpenbart unødvendig.

Det gjøres en konkret helhetsvurdering av hver sak. At straffegjennomføringen av helsemessige grunner ikke er ønskelig, ubehagelig eller vil ha uheldige virkninger på mulighetene for helbredelse, er ikke tilstrekkelig. Det må foreligge dokumentert risiko for at gjennomføring av straffen kan medføre at en fra før alvorlig eller svak helsetilstand forverres, eller mulighetene for helbredelse i vesentlig grad blir mindre, før fullbyrdingen kan sies å være utilrådelig.

Konsekvenser

Soningsutsettelse eller straffavbrudd

Dersom en domfelt erklæres soningsudyktig, kan Kriminalomsorgen beslutte soningsutsettelse eller straffavbrudd. Soningsutsettelse innebærer at straffegjennomføringen utsettes. Dette er altså før straffegjennomføringen har startet. Straffavbrudd innebærer at straffegjennomføringen avbrytes midlertidig for en bestemt periode, og gjelder situasjoner hvor straffegjennomføringen er påbegynt. Felles for soningsutsettelse og straffavbrudd er at tidspunktet for straffegjennomføringen forskyves, men at straffen ikke bortfaller, og heller ikke blir kortere. Soningsutsettelse og straffavbrudd kan også innvilges hvis det foreligger andre særlig tungtveiende grunner som gjør det vanskelig å gjennomføre straffen, for eksempel alvorlig sykdom i nær familie.

Soningsutsettelse

Det kan settes vilkår for soningsutsettelsen, for eksempel at domfelte skal gjennomføre behandling. Utsettelsen varer så lenge det kan dokumenteres at domfelte er soningsudyktig. Soningsutsettelse skal bare gis dersom det vil avhjelpe helsesituasjonen. Før soningsutsettelse innvilges må alternative gjennomføringsformer vurderes, slik som heldøgnsopphold i institusjon eller straffegjennomføring med elektronisk kontroll (fotlenke).

Straffavbrudd

Den tiden et straffavbrudd varer skal tas igjen etter at avbruddstiden er utløpt. Det kan settes vilkår i perioden med straffavbrudd, for eksempel at domfelte skal møte jevnlig for politiet eller kriminalomsorgen, eller at vedkommende må ha et fast oppholdssted. Straffavbruddet varer så lenge det kan dokumenteres at domfelte er soningsudyktig. Før straffavbrudd innvilges må alternative gjennomføringsformer vurderes, slik som overføring til fengsel med lavere sikkerhetsnivå, overgangsbolig, heldøgnsopphold i institusjon eller straffegjennomføring med elektronisk kontroll (fotlenke).

Høy terskel

Terskelen er høy både for å få soningsutsettelse og straffavbrudd. Dersom sakkyndig lege konkluderer med at soningsudyktighet vil være varig, kan et alternativ være å søke om benådning eller straffegjennomføring med elektronisk kontroll (fotlenke) for varig soningsudyktige (såkalt EKVAS).

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg