Slampoesi er en type poesi hvor dikteren fremfører sitt eget dikt i en rytmisk og engasjert fremførelse som retter seg mot publikum. Kroppen, stemmen og nærværet til den som fremfører er viktige redskaper i slampoesi, som også henter elementer fra teater, stand-up, hiphop og rap. Konkurransepreget er viktig for slampoesi. Utøvere møtes til konkurranser kalt «poetry slam» eller bare «slam», hvor publikum kårer vinneren.

Navnet

Navnet på sjangeren kommer av konkurranseformen «poetry slam». Slam betyr å slå eller sterkt kritisere på engelsk. Slam kan betegne å «slamre med døren», og sånn sett kan navnet slampoesi også vise til sjangerens rytmiske elementer. På norsk kan også kamppoesi brukes, og på engelsk brukes også «spoken word».

Slampoesi som poetisk form

Slampoesi er ikke først og fremst skrevet for at det skal trykkes i bøker og leses individuelt, slik vi i dag gjerne tenker om dikt. Isteden er det fremførelsen og det performative som definerer sjangeren, hvor det hentes elementer fra teater, stand-up, hiphop og rap, og ofte brukes det musikalske innslag i sammenheng med diktfremførelsen. Den som fremfører slampoesi, bruker stemmen og kroppen i sammenheng med innholdet som formidles i diktet, ved for eksempel å justere volum og fart i fremførelsen opp og ned eller ved å bevege kroppen.

Slampoesi bruker ofte humoristiske elementer og ordspill og er ansett som en leken form for poesi, hvor de høyverdige eller storslåtte ordene fra tradisjonell diktning får mindre plass enn det mer hverdagslige og slangbaserte. Ordenes klang, ulike former for rim, gjentakelser og andre rytmiske og musikalske elementer er likevel avgjørende for slampoesien. Slik sett kan slampoesi sies å være en av få moderne poetiske former som for alvor utnytter poesiens eldgamle røtter i lyrikken som opprinnelig var en sjanger knyttet til sang og fremførelse.

Poesi-slam som konkurranse

Slampoesi er en relativt sett ung sjanger. Den oppsto på 1980-tallet, da poeten og håndverkeren Marc Kelly Smith i Chicago i USA ønsket å lage en arena for poesi som brøt ned de tradisjonelle barrierene mellom den som fremfører diktet, diktet i seg selv og den som mottar diktet. På jazzklubben The Green Mill Tavern i Chicago etablerte Smith ukentlige arrangementer for «Poetry Slams», hvor scenen var åpen for alle som ville bidra, og publikum var med på å velge ut vinneren. Slik utviklet det seg en konkurranse som i dag har spredd seg til hele verden.

I poesi-slam-konkurranser er det tilfeldig utvalgte publikummere som fungerer som dommere, og de vurderer deltakerne på en skala fra én til ti. Likevel er det hele publikum som er med i vurderingen, ved sine spontane utbrudd av medhold eller motstand, tilrop, klapping og andre deltakende uttrykk. På denne måten er konkurransen svært interaktiv, og det er i interaksjonen mellom publikum og den som fremfører, at slampoesien oppstår.

Norge

I Norge finnes det et blomstrende miljø for slampoesi og poesislam-konkurranser. Foreningen !les organiserer Norgesmesterskap i slampoesi, og det finnes et eget Oslomesterskap i slampoesi. Slampoesiscenen i Oslo har et viktig utgangspunkt og samlingssted i Cafétheatret som drives av Nordic Black Theatre og ble startet av slampoetene Taro Vestøl Cooper og Sarah Camille Ramin-Osmundsen i 2013. I 2014 ble Slam!Kollektivet etablert, som jobber for å opprettholde slammiljøet og for å samle slamutøvere og entusiaster, og hvor man kan kontakte og booke norske slampoeter til ulike arrangementer.

Slampoesi har med årene blitt en anerkjent form for kunst og brukes i ulike anledninger. Under konfirmasjonen til prinsesse Ingrid Alexandra i 2019 fremførte slampoeten Evelyn Osaso diktet «Hun er syk», som fremstiller klimakrisen som en form for sykdom i en personifisering av jordkloden. Diktet ble akkompagnert av musikk og Osaso som sang deler av diktet.

Poesi som kulturelt og politisk redskap

Slampoesi er altså en poetisk sjanger som setter det musikalske, rytmiske og fremførelsen i fokus. Samtidig er det også en form som gjerne benyttes for å behandle og løfte frem problematiske tematikker, personlige så vel som sosiale, kulturelle og globale. Dette samfunnsrettede engasjementet viser sjangerens relasjon til musikkformer som rap og hiphop. I likhet med disse formene brukes ulike språk sammen, slang og vokabular fra ulike grupper i samfunnet.

Slampoesi kan forstås som en subkultur som har større og mindre relevans ulike steder i verden. For eksempel har slampoesien spilt en stor rolle i Frankrike og særlig Paris, og ble i forlengelsen av opprørene i 2005 et viktig redskap for å formidle sin protest og frustrasjon blant unge i vanskeligstilte forstadsområder.

I slampoesi brukes det estetiske sammen med det sosialt og politisk engasjerte. Amanda Gormans fremførelse av diktet «The Hill We Climb» ved innsettelsen av den amerikanske presidenten Joe Biden i 2021 er et godt eksempel på hvordan slampoesi kan være bygget opp på en estetisk velklingende måte og samtidig ha et viktig budskap om fremtidshåp og samhold på tvers av ulikheter i en nasjon som politisk og kulturelt slites mellom hissige og fryktdrevne motpoler.

Selv om det ikke er en bestemt ideologi som definerer slampoesien som sjanger, virker demokratiske og fellesskapsorienterte verdier å være fremtredende. Slampoesi-miljøer fremholdes også som et fellesskap hvor man tas vare på, og hvor deltakere og publikummere vil hverandre godt og først og fremst har det gøy sammen.

Slampoesi i bokform

Noen slampoeter blir svært populære og utgis i tradisjonelle diktutgivelser. Et eksempel er den amerikanske Hal Sirowitz. Sirowitz var aktiv i poesislamkonkurranser i USA og har skrevet flere diktsamlinger som benytter seg av det musikalske og hverdagslige språket fra slampoesien. Sirowitz ble oversatt til norsk i en muntlig og leken versjon av Erlend Loe, noe som gjorde samlingene hans til bestselgere i Norge.

Et annet eksempel er den britiske spoken word-poeten, dramatikeren og musikeren Kae Tempest, som ofte fremfører sine dikt til musikk, og som har utgitt diktsamlinger og spoken word-album, som Everybody Down (2014) og Let Them Eat Chaos (2016). Tempest bruker diktfremføring og sjangertrekk fra slampoesi for å utforske personlige temaer som sin historie med rusmisbruk, sin legning og sin identitet som ikke-binær, men også lokale utfordringer i livet i London hvor hen bor, så vel som globale utfordringer som den overhengende klimakrisen, utnyttende kapitalistiske institusjoner og vedvarende kolonialistiske systemer.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg