Amanda Gorman

Gorman ble i 2014 utnevnt til den yngste Youth Poet Laureate for Los Angeles og ble i 2017 den første til å bli utnevnt som National Youth Poet Laureate for USA. Som den første poeten til å skrive et dikt til sportsarrangementet Super Bowl fremførte hun et dikt om covid-19-pandemien som fokuserte på tre arbeidere i utsatte yrker og hedret deres innsats for landet.

Gorman har studert sosiologi ved Harvard Universitet, og samfunnsengasjementet er betegnende for hennes diktning. Sentralt for Gorman er spørsmål om rase i det amerikanske samfunnet, feminisme og undertrykkelse. I behandlingen av slike temaer er Gorman opptatt av mulighetene for forandring og forbedring, og det er en tydelig tro på diktningens påvirkningskraft i hennes arbeid.

Fremførelsen av The Hill We Climb ble særlig bemerkelsesverdig og sterk fordi USAs kongressbygning (Capitol), stedet hvor innsettelsesseremonien foregikk, ble stormet av en (for det meste) hvit, høyreekstrem mobb ikke lenge før, 6. januar 2021. Dette bakteppet er tydelig tilstede i Gormans dikt, som begynner med å spørre hvordan man kan bevege seg ut av det som oppleves som en uendelig skygge: «When day comes we ask ourselves, / where can we find light in this never-ending shade?». Gjennom diktet hevder Gorman at demokratiets styrke ligger i vår evne til å se fremover sammen, og samtidig i hvordan vi behandler og forholder oss til fortiden:

«It’s because being American is more than a pride we inherit,

it’s the past we step into

and how we repair it.»

Dette kan også leses som en henvisning til den pågående afrikansk-amerikanske protestbevegelsen knyttet til grupper og organisasjoner som Black Lives Matter, hvor likeverd, rettferdighet og muligheten for oppreisning (reparations) for etterkommere av slaver står på agendaen. Gorman er selv en etterkommer av slaver og bruker sin egen fortelling som ung, svart kvinne i diktet for å belyse hvilken tid det amerikanske samfunnet befinner seg i:

«We the successors of a country and a time

where a skinny Black girl

descended from slaves and raised by a single mother

can dream of becoming president

only to find herself reciting for one.»

I fremførelsen har Gorman en tydelig og karakteristisk innlevelse i stemme og kropp, hvor gestikulasjoner akkompagnerer bildene som diktet fremsetter. Denne innlevelsen fremhever den drivende, frie rytmen i diktet og bruken av repetisjon, bokstavrim og enderim (allitterasjon og assonans). Gorman spiller ofte på lydlikhet mellom ord, som i verselinjene «... the norms and notions of what just is / Isn’t always just-ice». Gormans fremførelse minner om stilen i slampoesi, som har slektskap med fremførelsesformer som rap, og som i likhet med rap gjerne tar i bruk ordspill (puns) og ofte forsøker å bringe frem et personlig og samfunnsmessig budskap.

Gjennom diktet bringes alle hjørnene av det amerikanske landet inn og føres fremover, ut av skyggen som diktet begynte med, og inn mot en lysere fremtid:

«When day comes we step out of the shade

aflame and unafraid,

the new dawn blooms as we free it.

For there is always light,

if only we’re brave enough to see it.

If only we’re brave enough to be it.»

Gorman utga diktsamlingen The One for Whom Food Is Not Enough (2015) før utgivelsen av The Hill We Climb: An Inaugural Poem for the Country (2021) og diktsamlingen Call Us What We Carry (2021) (tidligere titulert The Hill We Climb and Other Poems). Change Sings: A Children’s Anthem (2021) er en bildebok for barn laget i samarbeid med illustratøren Loren Long. Boken ønsker å vise barn at de selv kan bidra til forandring i den verdenen de vokser opp i.

Marjam Idriss har oversatt Gormans diktning til norsk, henholdsvis som Berget vi bestiger (2021) og Forandringen synger (2021).

• lyrikk
• USAs litteratur

• Forfatterens hjemmeside
• Poetry Foundation: Amanda Gorman
• Poets.org: Amanda Gorman
• Skrivesenteret: slampoesi i klasserommet