Skruer

Vanlige skruespor.

Av /Store norske leksikon ※.
Forskjellige typer skruehoder: a panhode,
b knappehode, c kopphode, d sopphode
e flatt nedsenket, f linsehode
.
Lisens: CC BY SA 3.0

Skrue er en sylindrisk eller konisk (kjegleformet) bolt med gjenger og hode. Skruer har mange anvendelser og former. Mest brukt er forbindelsesskrue for sammenføyning av atskilte deler. Man skjelner mellom skruer beregnet for stål og metalldeler, og for arbeid i tre. Skruer brukes også for overføring av bevegelse (kraft), til transport av partikulært (partikkelformet) materiale og til nøyaktig innstilling av apparat- og maskindeler.

Faktaboks

Også kjent som

maskinskrue, bolt

Skruer lages oftest av metall – for eksempel stål (ubehandlet, galvanisert eller forniklet) eller messing (ubehandlet eller forkrommet) – men kan også være av tre.

En spesialtype, locktight, kan ikke skrus ut igjen etter at den er skrudd fast.

Skruer til metallarbeid

For sammenføyning av stål og metaller brukes mange forskjellige former, hvis dimensjoner er fastsatt i internasjonale forskrifter.

En plateskrue er spiss og laget av herdet stål. Den brukes for å skru metallplater sammen, og skruen slår selv gjenger i platen når den skrus inn (selvgjengende skrue).

Skruer beregnet for sammenføyning av metalldeler kalles maskinskruer eller bolter.

Skruer til trearbeid

Metallskruer for feste i tre, treskruer, er spisse og har et hode som enten er avrundet over og flatt under (kopphode) eller et hode som er flatt over og har konisk overgang til skruen under (flatt hode eller forsenket hode).

Treskruer har forskjellig utforming av skruehodet, alt etter typen skrueredskap (skrutrekker):

  1. Rett sliss for vanlig skrutrekker, slisskrue med tverrspor. Denne kan ha flere varianter i utformingen.
  2. forsenket kryss-spor for stjernetrekker, også denne har mange varianter.
  3. sekskantet hode for nøkkel eller tang (såkalt fransk skrue).

Historie

Alminnelige metallskruer til sammenføyning av materialer ble ikke tatt i bruk i Europa før på slutten 1500-tallet, og det var først med industrialderen, ved bruk av maskiner på slutten av 1700-tallet, at bruken av skruer virkelig slo igjennom. Før den tid handlet det mest om spikring, klinking og liming, metoder som ikke var like smarte om det behov for å løsne sammenføyningene igjen.

Skruer med gjenger og mutter har imidlertid vært brukt i et par tusen år, helt siden Heron fra Alexandria konstruerte et apparat til å skjære gjenger med. Enda et par hundre år tidligere fant Arkimedes opp en spiralformet skrue. Denne brukte han ikke til sammenføyning, men til å pumpe vann med. Gjengede skruer av tre er også blitt brukt som presser i forskjellige sammenhenger, blant annet som olje- og vinpresser.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg