skrue

For sammenføyning av stål og metaller brukes mange forskjellige former, hvis dimensjoner er fastsatt i internasjonale forskrifter.

En plateskrue er spiss og laget av herdet stål. Den brukes for å skru metallplater sammen, og skruen slår selv gjenger i platen når den skrus inn (selvgjengende skrue).

Skruer beregnet for sammenføyning av metalldeler kalles maskinskruer eller bolter.

Metallskruer for feste i tre, treskruer, er spisse og har et hode som enten er avrundet over og flatt under (kopphode) eller et hode som er flatt over og har konisk overgang til skruen under (flatt hode eller forsenket hode).

Treskruer har forskjellig utforming av skruehodet, alt etter typen skrueredskap (skrutrekker):

1. Rett sliss for vanlig skrutrekker, slisskrue med tverrspor. Denne kan ha flere varianter i utformingen.
2. forsenket kryss-spor for stjernetrekker, også denne har mange varianter.
3. sekskantet hode for nøkkel eller tang (såkalt fransk skrue).

Alminnelige metallskruer til sammenføyning av materialer ble ikke tatt i bruk i Europa før på slutten 1500-tallet, og det var først med industrialderen, ved bruk av maskiner på slutten av 1700-tallet, at bruken av skruer virkelig slo igjennom. Før den tid handlet det mest om spikring, klinking og liming, metoder som ikke var like smarte om det behov for å løsne sammenføyningene igjen.

Skruer med gjenger og mutter har imidlertid vært brukt i et par tusen år, helt siden Heron fra Alexandria konstruerte et apparat til å skjære gjenger med. Enda et par hundre år tidligere fant Arkimedes opp en spiralformet skrue. Denne brukte han ikke til sammenføyning, men til å pumpe vann med. Gjengede skruer av tre er også blitt brukt som presser i forskjellige sammenhenger, blant annet som olje- og vinpresser.

• skrutrekker
• bolt
• skrueskjæring
• mikrometerskrue