klinking

Klinking. 1) Nagle, hodeform. 2) Fire forskjellige klinkemønstre.

Av /Store norske leksikon ※.

Klinking, sammenføyning av platedeler ved hjelp av korte, sylindriske metallstykker med hode (nagler). Naglen settes inn i naglehullet, og den fremstikkende delen av naglen formes til et sekundært naglehode og derved presses platene sammen.

Når begge ender av naglen er tilgjengelige, skjer tilformingen oftest ved hamring eller pressing, gjerne med roterende pressverktøy. Når den ene siden av arbeidsstykket ikke er tilgjengelig, eller man ønsker å arbeide fra den ene siden, er det flere nagletyper som kan brukes: popnagle, der en gjennomgående pinne trekkes gjennom naglen og former naglehodet, eller nagler med eksplosiv ladning, som ved oppvarming antennes og naglehodet tilformes.

Ved bygging av tyngre stålkonstruksjoner er klinking avløst av sveising, men til lettere konstruksjoner og for eksempel i flybygging er metoden meget anvendt og kalles da gjerne nagling.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg