skrue

Vanlige skruesporer.

Skruer av /Store norske leksikon ※. Gjengitt med tillatelse

Skrue, sylindrisk eller konisk (kjegleformet) bolt med gjenger og hode. Skruer har mange anvendelser og former. Mest brukt er forbindelsesskrue for sammenføyning av atskilte deler. Man skjelner mellom skruer beregnet for stål og metalldeler, og for arbeid i tre.

Faktaboks

Etymologi

Skruer brukes også for overføring av bevegelse (kraft), til transport av partikulært materiale og til nøyaktig innstilling av apparat- og maskindeler.

Skruer til metallarbeid

For sammenføyning av stål og metaller brukes mange forskjellige former, hvis dimensjoner er fastsatt i internasjonale forskrifter.

En plateskrue er spiss og laget av herdet stål. Den brukes for å skru metallplater sammen, og skruen slår selv gjenger i platen når den skrus inn.

Skruer til trearbeid

Treskruen er spiss og har et hode som enten er avrundet over og flatt under (kopphode) eller et hode som er flatt over og har konisk overgang til skruen under (flatt hode eller forsenket hode). I begge utførelser har hodet et tverrgående eller stjerneformet spor for skrutrekkeren (se illustrasjon). Fransk treskrue har sekskantet hode.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg