skinkel

Skinkel er et kort stykke tauverk eller vaier til bruk som forløper for ulike deler av riggen på et seilskip. Skinkelens funksjon er å forbinde det den er festet til, for eksempel enden av et seil, med den løpende riggen.

Grunnen til at det er laget en forløper i stedet for at den løpende riggen festes direkte på seilet, er at skinkelen tåler mer belastning. Det kan oppstå mer bevegelse og slag mot den stående riggen i enden av seilet, og skinkelen er forsterket slik at den tåler filing, slag, og har vanskeligere for å sette seg fast i noe. Skinkelen er kledd med skipmannsgarn, smurt inn i tjære, og i tillegg kledd med lær, slik at den tåler større påkjenninger.

Skinkelen kan for eksempel være laget av stålvaier, med en kause i den ene enden, og en blokk eller talje i den andre enden. Kausen festes for eksempel til en rå, og forbindes i den andre enden med talje til den løpende riggen, for eksempel brasene. En slik skinkel kalles for brasskinkel.

En annen type skinkel er et kort stykke tauverk eller vaier som har kausen festet på midten. Kausen forbindes med et stagseil, for eksempel klyveren, og de to endene av skinkelen forbindes til hvert sitt skjøte, altså den løpende riggen. Denne vil få navnet klyverskinkel.

Utenom selve riggen på et fartøy, finnes det også skinkler på andre deler som skal forbindes med tauverk, vaier eller kjetting. Dette kan for eksempel være rorskinkler. Kanonporter på tidligere seilkrigsskip har en såkalt portskinkel, som er festet til en porttalje, som gjør det mulig å åpne en topphengslet portluke i kanonporten.