Sitronverbena er en bladfellende busk, opptil tre meter høy. Bladene er lysegrønne, lansettformede og cirka ti centimeter lange. Blomstene er lyselilla til hvite og sitter i aks.
L. triphylla, Aloysia triphylla, A. citriodora
Sitronverbena egner seg til smaksetting av fisk, kylling, kjøtt, pizza, salater, supper og sauser. I tillegg kan den anvendes i urtesmør, dressinger og marinader. Bladene er også velegnet sammen med frisk frukt, og kan brukes i fruktsalater, desserter, søtsaker, kalde drikker og urtete. Urten kan brukes på samme måte som den lettere tilgjengelige sitronmelissen, men i motsetning til sitronmelisse tåler sitronverbena varmebehandling og kan også tørkes uten å miste smaken.
Urteoljer og -eddik kan med hell tilsettes et par blader sitronverbena.
Av planten utvinnes eterisk olje som brukes innen parfymeindustrien og aromaterapi. Bladene anvendes også i potpurri.
Sitronverbena kommer opprinnelig fra Sør-Amerika, men dyrkes også i Sør-Europa og andre tempererte områder på kloden. Planten kan vokse i Norge, men må tas inn om vinteren eller dyrkes som ettårig. Sitronverbena benyttes også som prydplante. Allerede på 1600-tallet brakte spanske erobrere planten til Europa, men den har aldri vært viktig i kulinarisk sammenheng her.
Innen folkemedisinen brukes uttrekk av planten mot blant annet forkjølelse, feber, fordøyelsesproblemer og skal virke beroligende.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.