silisiumoksider

Silisiumoksider, fellesbetegnelse på kjemiske forbindelser mellom silisium og oksygen.

Faktaboks

Uttale
silˈisiumoksider

Silisiumdioksid

Silisiumdioksid, SiO2, er det viktigste og mest alminnelige silisiumoksid og en av de mest utbredte kjemiske forbindelser i jordskorpen. Silisiumdioksid kalles også kiselsyre og silika. I naturen forekommer silisiumdioksid i en rekke modifikasjoner, både i krystallinske, vannfrie former og i amorfe og vannholdige former. Krystallinsk SiO2 opptrer i tre hovedformer: kvarts, tridymitt og cristobalitt, dessuten som keatitt (silica K), fiberformet silisiumoksid (silica O), coesitt og stishovitt. De to siste er bare stabile ved høye trykk. Mest alminnelige er kvarts. (Se også silikatmineraler.) I amorf form forekommer silisiumdioksid vannholdig som opal og jordlignende som kiselgur, som er avleiringer som skriver seg fra encellede planter. Silisiumdioksid forekommer også hos planter og dyr og finnes f.eks. i planteaske. Innånding av støv som inneholder krystallinsk silisiumdioksid, kan gi støvlungesykdommen silikose.

Silisiummonoksid

Silisiummonoksid, SiO, dannes ved høy temperatur mellom SiO2 og Si. Det er ikke stabilt ved avkjøling. Studier har blitt foretatt på hurtig avkjølte gasser.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg