I stat og kommuner kan man trekke et skille mellom to typer saksbehandling. Den ene typen, som kan kalles saksforberedelse, er kjennetegnet av utredningsarbeid og utarbeidelse av kriterier og forslag som skal legges til grunn i behandlingen av et saksområde i besluttende administrative og politiske organer. Den andre typen kan kalles iverksetting, og er saksbehandling som knytter seg til å gjennomføre enkelttiltak på feltet ut fra de generelle vedtakene som allerede er fattet.
Mens iverksetting i betydelig grad er regelstyrt, med klare begrensninger på saksbehandleres mulighet til å utøve skjønn – for eksempel i tildeling av rettigheter til studieplass eller trygd – gir den saksforberedelse større muligheter for saksbehandlerne til å utøve et faglig skjønn i utformingen av de premissene og reglene som skal praktiseres ved iverksettingen av enkelttiltak på saksfeltet. Dette skillet kommuner vanligvis også til uttrykk i hvordan saksbehandlingen på et saksområde er organisert.
Et eksempel på dette finner man for de offentlige pensjons- og trygdeordninger. Der utføres saksforberedelsen utføres i Arbeids- og sosialdepartementet, mens iverksettingen av disse vedtakene skjer i NAV-systemet, med administrative koblinger til kommunenes sosialadministrasjon. For dette saksområdet ivaretas den største andelen av saksbehandlingen innenfor det lokale NAV-systemet – inklusiv kommunene. Mens de sentrale administrative myndigheter på dette feltet – det vil si Arbeids- og sosialdepartementet og Arbeids- og velferdsdirektoratet har noe over 1800 medarbeidere med overordnete arbeidsoppgaver, er det i alt 19000 medarbeidere/saksbehandlere knyttet til iverksettelsen av pensjons- og trygderettighetene på lokalt nivå. Av disse er om lag 5000 kommunalt tilsatte.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.