Store norske leksikon
Rosenrot er en flerårig art i bergknappfamilien.
Faktaboks
- Også kjent som
- Sedum roseum Tidligere:
- Vitenskapelig navn
- Rhodiola rosea
- Beskrevet av
- Carl von Linné
Den blir 5–30 centimeter høy og er en tykkbladet, saftfull plante. Hannplanten har gule pollenbærere, mens hunnplanten får til slutt mørkerøde belgkapsler i endestilt halvskjerm. Jordstengelen er tykk, gul innvendig og lukter som tørre rosenblad. Den har vært brukt i folkemedisinen og til hodevask for å få pent hår.
Rosenrot er vanlig i fjellet, og vokser på Galdhøpiggen opp til 2280 meter over havet. På Sørlandet og Vestlandet går den ned i lavlandet helt ut i skjærgården.
Når den blir plantet på torvtak, er det fordi den – ifølge folketradisjonen – skal verne mot lynnedslag. Det er trolig denne planten sagaen sikter til i sin beretning om Inga Fra Varteigs jernbyrd i Bergen i år 1218, da hun ble rådet til å gni hendene med saften av en plante som vokste på ethvert hustak i Bergen.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.