Glossatorene var en rettsvitenskapelig skole som på 1100- og 1200-tallet studerte den antikke romerretten på grunnlag av Justinians lovverk Corpus juris civilis. Glossatorene arbeidet særlig i Bologna og drev detaljerte tekststudier som resulterte i store samlinger med forklaringer og rettsregler. Slike forklaringer, som ble kalt glosser, ble satt inn i margen i de gamle håndskriftene – derav betegnelsen glossatorer.
Glossatorene la inn i romerretten en systematikk som stort sett ikke var tilsiktet fra de romerske juristenes side. De mente at motsetninger i det rettslige materialet bare var tilsynelatende, og at hvert rettsspørsmål bare hadde én løsning.
Glossatorenes virksomhet må sees på bakgrunn av fremveksten av en filosofiske retningen som kalles skolastikken. Den første betydelige glossator var Irnerius, mens det viktigste glossatoriske verket var Glossa Ordinaria (cirka 1150) av Accursius. Andre betydelige glossatorer på 1100-tallet og begynnelsen av 1200-tallet var Martinus Gosia og Azo av Bologna.
Glossatorenes studium av Corpus juris civilis la grunnlaget for det arbeidet som litt senere ble utført av postglossatorene.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.