Glossatorene var en rettsvitenskapelig skole som på 1100- og 1200-tallet studerte den antikke romerretten  på grunnlag av Justinians lovverk Corpus juris civilis. Glossatorene arbeidet særlig i Bologna  og drev detaljerte tekststudier som resulterte i store samlinger med forklaringer og rettsregler. Slike forklaringer, som ble kalt glosserble satt inn i margen i de gamle håndskriftene – derav betegnelsen glossatorer. 

Glossatorene la inn i romerretten en systematikk som stort sett ikke var tilsiktet fra de romerske juristenes side. De mente at motsetninger i det rettslige materialet bare var tilsynelatende, og at hvert rettsspørsmål bare hadde én løsning.

Glossatorenes virksomhet må sees på bakgrunn av fremveksten av en filosofiske retningen som kalles skolastikken. Den første betydelige glossator var Irnerius, mens det viktigste glossatoriske verket var Glossa Ordinaria (ca. 1150) av Accursius. Andre betydelige glossatorer var Martinus og Azo.

Glossatorenes studium av Corpus juris civilis la grunnlaget for det arbeidet som litt senere ble utført av postglossatorene.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.