Legisaksjonsprosessen, den eldste kjente romerske prosessform.

Legisaksjonsprosessen var strengt formbundet. For at en sak skulle kunne avgjøres, måtte det finnes et lovfestet prosessformular – en "aksjon" – som passet på saksforholdet. En prosess startet med at partene la fram saken for pretor som var den øverste embetsmannen i den romerske republikken nest etter konsulene, og som hadde hånd om rettsvesenet. Så ble det bestemt av pretor hvilket prosessformular som  skulle brukes, og saken gikk videre til en dommer oppnevnt av pretor. Fantes det ikke noe prosessformular som dekket kravet, kunne kravet ikke fremmes. Se actio.

Legisaksjonsprosessen ble etter hvert myket opp og gikk over i formularprosessen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.