rock 'n' roll

Rock ’n’ roll er en sjanger innen populærmusikken som oppstod på slutten 1940-tallet og tidlig 1950-tall. Den utviklet seg fra musikalske stiler som gospel, jump blues, jazz, boogie boogie, rhytm’n’blues og countrymusikk. Piano og saxofon var viktige ledende instrumenter i tidlige rock ’n’ roll, etter hvert ble disse supplert med eller erstattet av gitaren.

Et kjent stiltrekk er danserytmen med den aksentuerte backbeat med skarptromma. Rock ’n’ roll fikk stor påvirkning på livsstil, moter, holdninger og språk, noe som ble formidlet gjennom ukeblader, film og tv. Rundt midten av 1960-tallet utviklet rocken seg til den mer omfattende internasjonale musikkstilen rock.

Rock ’n’ roll og rockabilly var overlappende musikksjangere på 1950-tallet. Det er uklare grenser mellom de to formene, men det finnes noen forskjeller som er brukt til å skille dem fra hverandre. Rock ’n’ roll sies å ha sterkere røtter i blues og rythm ’n’ blues og framføres ofte med bass, trommer og elektrisk eller akustisk gitar, men også med piano og blåsere. Rockabilly har mere innslag av country og hillbilly-musikk og framføres med ‘slap’ bass, akustisk og elektrisk gitar, ofte uten trommer.

Rock ’n’ roll utviklet seg rundt om i flere deler av USA, mens rockabilly knyttes til sørstatene og Sun Records i Memphis. Rock ’n’ roll kan ha en fyldigere klang, særlig med påvirkning fra rythm ’n’ blues og doowop og med gode studioopptak. Rockabillys klangbilde kan betegnes som råere, det vil si når de spilles med færre instrumenter og opptakene er gjort av levende framføring utenfor studio.

Noen framtredende rock ’n’ roll-musikere er Chuck Berry, Elvis Presley, Little Richard, Bill Haley, Bo Diddley, Jerry Lee Lewis, Fats Domino og Duane Eddie. De som spiller mer rockabilly er artister som Carl Perkins og Johnny Burnette.