regenerativ bremsing

Regenerativ bremsing er blitt vanlig i elektriske biler, noe som har sammenheng med at en elektromotor lett kan opereres som en generator. I en elektrifisert jernbane blir gjenvunnet energi ført tilbake til strømforsyningsnettet, og kan da brukes av andre togsett i nærheten som trenger trekkraft. På jernbanestrekninger som ikke er elektrifisert brukes dieselelektriske lokomotiver. For å redusere slitasjen på de mekaniske bremsene er slike lokomotiver normalt utstyrt med en elektrisk brems. I dette tilfellet er imidlertid muligheten for å utnytte gjenvunnet elektrisk energi begrenset. Overskytende elektrisitet ledes til en resistor som ofte er plassert på taket av lokomotivet. Denne energien går da tapt i form av varme, hvorved den regenerative gevinsten reduseres.

Regenerativ bremsing kan ikke helt ut erstatte konvensjonell bremsing som er basert på friksjon. Når det er behov for en hurtig nedbremsing, vil de regenerative bremsene ikke vær gode nok. Det er også et problem at bremseytelsen reduseres ved lave hastigheter, og for at kjøretøyet skal kunne stå helt stille trengs fysisk låsing av hjulene. Dessuten virker bremsene bare på de hjulene som er koplet til motoren. Av sikkerhetsmessige hensyn må derfor regenerative bremser brukes sammen med andre bremser som er basert på friksjon.

Hvor mye av den kinetiske energien som gjenvinnes er avhengig av flere faktorer. Noe energi går tapt når motoren skal fungere som en generator. Skal gjenvunnet elektrisitet lagres, går mye tapt når batteriet lades. Gjenvinningsgraden blir da avhengig av både ladeeffektivitet og ladetilstand til batteriet. Batterier som er nesten fulladet har begrenset evne til å ta imot mer strøm på kort tid. Normalt må en regne med at under halvparten av den kinetiske energien kan gjenvinnes ved batteridrift.

• elektrisk maskin
• energilagring