polarisasjonsfilter

polarisasjonsfilter (foto uten refleks) av /KF-arkiv ※. Gjengitt med tillatelse

Polarisasjonsfilter. Fotografi tatt uten polarisasjonsfilter til venstre (med refleks) og med polarisasjonsfilter til høyre (uten refleks).

Polarisasjonsfilter av /KF-arkiv ※. Gjengitt med tillatelse

Polarisasjonsfilter, gjennomsiktig plate som bare slipper gjennom lys som er polarisert i en bestemt retning (se polarisert lys). Polarisasjonsfilter anvendes som polarisator for å gjøre upolarisert lys polarisert, og som polarisasjonsanalysator for å undersøke i hvilken grad og i hvilken retning lys er lineært polarisert (se polarisasjonsapparat). Fra en vannflate fjerner et slikt filter både sjenerende reflekser og gjør det også mulig å se ned i vannet. Årsaken er at lyset som reflekteres fra vannflaten er polarisert, mens det som er reflektert fra gjenstander nede i vannet, ikke er det. Lys som reflekteres fra metallflater, er ikke polarisert, og refleksene blir derfor ikke fjernet av et polarisasjonsfilter.

Faktaboks

polarisasjonsfilter
Uttale
polarisasjˈonsfilter

Utførelse

Polarisasjonsfilter lages enten av dobbeltbrytende krystaller eller av dikroide stoffer (se dikroisme). I dobbeltbrytende krystaller spaltes upolarisert lys i en ordinær og en ekstraordinær stråle som er polarisert i hver sin retning og har forskjellig brytningsindeks. Ved passende arrangement av to krystaller kan man lede de to strålene hver sin vei og fjerne en av dem med en skjerm, se nicolprisme.

I dikroide stoffer, som alltid har en fremhevet akseretning, vil lys som svinger langs og vinkelrett på denne akseretningen bli absorbert forskjellig. I enkelte dikroide krystaller (herapatitt, turmalin) av passende tykkelse og med riktig orientering, vil lys med en svingeretning slippe nesten usvekket gjennom, mens resten blir nesten fullstendig absorbert i krystallen. Slike krystaller er ikke egnet for fremstilling av store filtre da filtrene må lages som énkrystaller eller av krystaller som alle er orientert samme vei.

Siden 1945 fremstilles dikroide ark eller hinner av plastfolier, best kjent under fabrikkmerket Polaroid. De kan bestå av nålformede dikroide mikrokrystaller som alle orienteres samme vei ved at de siles inn mot en plastfilm som de fester seg til. I andre typer blir molekylene i plastfoliet orientert ved at stoffet strekkes. Hinnene kan legges som belegg på celluloid eller glass eller legges godt beskyttet som mellomlag i laminert glass. De har fått en utstrakt anvendelse som filter for fotografering, i solbriller (polaroidglass), frontglass på biler o.l.

Videre lesning

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg