Propagator er et begrep som i kvantefysikk benyttes til å beskrive sannsynligheten for at en partikkel som befinner seg ved et gitt sted ved en gitt tid på et senere tidspunkt skal befinne seg på et annet sted.
En slik beskrivelse er nødvendig, siden partikler ikke beveger seg på en deterministisk måte i kvantefysikk, i motsetning til klassisk fysikk.
I klassisk fysikk beveger partikler seg langs bestemte baner. Ved en gitt tid kan posisjonen til partikkelen beregnes ut fra Newtons andre lov.
I kvantemekanikk er ikke dette lenger tilfellet: her opererer man med sannsynligheter for at partikler befinner seg på ulike steder ved en gitt tid. Et praktisk eksempel på dette er oppførselen til elektroner i atomer. I klassisk fysikk så man for seg deterministiske baner som elektronene beveget seg langs rundt atomkjernen, mens i kvantemekanikk utgjør elektronene en «sky» rundt atomkjernen, hvor det på et gitt punkt i skyen er en bestemt sannsynlighet for at elektronet befinner seg akkurat der.
På grunn av denne usikkerheten knyttet til den nøyaktige bevegelsen til partikler i kvantefysikk, må man bruke et annet verktøy enn Newtons andre lov til å beskrive bevegelsen til partikler. Et praktisk verktøy for å gjøre dette er såkalte propagatorer. En propagator er en matematisk funksjon som beskriver sannsynligheten for at en partikkel beveger seg fra et sted til et annet. Propagatorer kan også formuleres slik at de istedet sier noe om sannsynligheten for at en partikkel har en gitt energi og bevegelsesmengde.
Propagatorer er nært knyttet til matematiske Green-funksjoner, og de er sentrale objekter i kvantefeltteori og Feynman-diagrammene som brukes i denne teorien.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.