Uttrykket å presse tekstiler brukes både om å tilføre klær en skarp brett, slik som en buksepress, og om et arbeid med å glatte ut detaljer som et ledd i søm av klær.
pressing (tekstil)
Fremgangsmåte
Redskapene til pressing av tekstil er langt på vei de samme som til stryking: strykejern, strykebrett og ermbrett (strykebrett til erme). I motsetning til stryking utføres ikke pressing ved at man fører jernet frem og tilbake over stoffet. Ved pressing brukes jernet til å skape et jevnt press på ett sted av gangen. Jernets egen vekt er normalt tilstrekkelig. For lang tid eller for hardt press kan resultere i et blankt avtrykk på stoffet.
Utstyr til pressing
I profesjonelle vaskerier og i klesindustrien brukes gjerne egne pressemaskiner, og annet spesialutstyr til pressing:
- Presseklede: et glatt, fast, tynt stoff, i bomull eller lin og vevd i lerret.
- Pressevott: en tykk vott i stoff med et varmebestandig ytterste lag. Votten brukes til å presse ut små detaljer.
- Pressepute: en rund eller avlang pute. Puten er fylt med ull eller bomull og har et ytterstoff av varmebestandig materiale. Presseputer brukes der ermbrettet er for stort til å komme inn i plagget.
- Banketre: et cirka 30 cm langt og 8 cm bredt stykke tre med avrundede hjørner. Banketreet brukes til å slå ned en brett etter bruk av damp. De bidrar til skarpere pressekanter.
- Fløyelsbrett eller nålbrett: et stykke lerret som det er festet tett i tett med små nåler i. Det brukes til pressing av fløyel. Hensikten er å ikke presse fløyelen flat.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.