Et banketre er et trestykke med håndtak som ble brukt til å slå vaskemidler ut av tøyet med.

Banketreet er et redskap med lange tradisjoner. Det ble funnet to banketrær i Osebergskipet som ble haugsatt i året 834. Her var det også en gjenstand som er blitt tolket som en tostol eller bankestol, en slags benk som man la tøyet på når man slo løs på det. Under utgravninger i Gamlebyen i Oslo er det også funnet et banketre som viser at det ble vasket tøy der på 1200-tallet. Trolig har det blitt brukt banketrær gjennom hele middelalderen og langt opp mot vår egen tid, selv om de eldste daterte eksemplarene i våre museer ikke går bakenfor 1700-tallet.

De viktigste ingrediensene i såpen som ble brukt langt ut på 1900-tallet, var dyrefett og lut. Lut, som er et eldre vaskemiddel enn såpe, ble laget av aske av løvtrær. Etter at man hadde kokt klærne, var det viktig at luten ble fjernet, ellers ville plaggene få en grålig farge. Tøyet ble derfor grundig skyllet og banket over en stein eller benk. Ofte foregikk dette arbeidet ved en bekk der flere kvinner hadde kommet sammen.

De fleste banketrær er laget av et hardt treslag som eikbjørk eller furu. Vanligvis har de form som et rektangel eller et trapes. Banketreet var en bruksgjenstand, men det kunne også være noe mer. Mange banketrær er rikt dekorerte med utskjæringer og/eller maling. I Buskerud var det svært vanlig å pryde banketrærne med sirkler med geometriske figurer. Figurmotiver forekommer også, i likhet med årstall og initialer.

Som mangletrærne og skakeknivene, kunne også banketrærne anvendes som festegaver. Noen har nok vært mer til pynt enn til bruk, da det er lite spor av slitasje.

  • Bernhard Rostad og Stephan Tschudi-Madsen (red.): Norske antikviteter fra bygd og by. Oslo.
  • Eilert Sundt: Om Renligheds-Stellet i Norge. Til Oplysning om Flid og Fremskridt i Landet. Christiania 1869.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.