Platåindianere, betegnelse på de indianske folkene som holdt til på det relativt nedbørfattige innlandsplatået mellom Rocky Mountains og Cascade Range i det nåværende British Columbia (Canada) og nordvestlige USA. Til tross for variasjoner i språk og andre særtrekk gir en relativt stor ensartethet i produksjonsformer grunnlag for å snakke om et eget kulturområde.

Næringsgrunnlaget var jakt, fiske og sanking; ved Columbia og Fraser River var laksefiske av stor betydning. Impulser fra de omliggende kulturområdene møttes her. På 1800-tallet gjorde det seg gjeldende en sterkere innflytelse fra slettelandsområdet, særlig hos stammene flathead og nez percé. Vinterlandsbyen var den største politiske enhet. Her bodde flere beslektede familier sammen i halvt underjordiske hus. Religionen hadde flere sjamanistiske trekk, og personlige verneånder spilte en sentral rolle.

På begynnelsen av 1800-tallet fantes ca. 50 000 platåindianere, fordelt på 31 stammer. Mange av disse snakket språk tilhørende salish-språkfamilien, men også andre språkfamilier var representert. Blant stammene kan nevnes shuswap, kutenai, colville, spokane, umatilla, cayuse, nez percé, flathead, coeur d'alene og kalispel (pend d'oreille). Disse folkene hadde svært fredelige tradisjoner, og unngikk strid både seg imellom og, så lenge som mulig, mot de hvite inntrengerne. En del ble til slutt provosert til å sette seg til motverge; mest kjent er nez percé-opprøret under ledelse av Chief Joseph. Mot slutten av 1800-tallet ble stammene på USAs side av grensen flyttet sammen på reservater i Washington, Oregon, Idaho og Montana. Etter en betydelig nedgang i folketallet er det nylig igjen kommet opp i overkant av 50 000.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.