eksistenspsykologi

Eksistenspsykologi er en psykologisk retning som tar sitt utgangspunkt i eksistensfilosofien. Den er delvis oppstått som en reaksjon mot positivistiske, naturvitenskapelig orienterte psykologiske retninger. Eksistenspsykologien tar utgangspunkt i individets eksistensielle situasjon, det vil si enkeltmenneskets opplevelsesforhold til sin omverden, sine medmennesker, sin fortid og fremtid og seg selv. Samtidig legges større vekt på begreper som autentisitet (ekthet), ansvar, frihet, valg og mening.

Faktaboks

Uttale
eksistˈenspsykologi
Også kjent som
eksistensialpsykologi

Særlig innenfor klinisk psykologi har eksistenspsykologiske betraktningsmåter av mange blitt sett på som et gunstig korrektiv til de mer tradisjonelle former for psykoterapi (se eksistensanalyse). Eksistenspsykologien prøver her å unngå det klassiske lege/pasient-forholdet, som har sitt forbilde i medisinen, så vel som synet på tilpasningsforstyrrelser som mentale «sykdommer» hos en organisme.

Fremtredende representanter for eksistenspsykologien er belgieren Eugène Minkowski, sveitserne Ludwig Binswanger og Medard Boss, østerrikeren Viktor Frankl og amerikaneren Irvin D. Yalom.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg