ikke-delt miljø

Ikke-delt miljø betegner innen evolusjonsbiologien den delen av den ikke-genetiske variansen som forklarer hvorfor medlemmer av samme familie blir mindre like.

Ikke-delt miljø omfatter ikke egentlig noe konkret miljøfaktorer. Det er et statistisk variansmål. Når man har beregnet statistisk hvordan familiemedlemmer (enten adoptivforeldre, -søsken og -barn eller toeggede vs. eneggede tvillinger) blir likere på bakgrunn av utregning av total genetisk varians (arvbarhetsestimatet) og ikke-genetisk varians (delt miljø), er det som gjenstår av totalvariansen det ikke-delte miljøet.

I motsetning til de fleste utviklingspsykologiske teorier antar, er det ikke slik at familiemedlemmer blir generelt likere i voksen alder hovedsakelig som følge av miljøpåvirkning. Det er genetisk varians som forklarer likhet best på gruppenivå. Samtidig er ofte mesteparten av variansen i personlighetstrekk forklart av miljøet, det ikke-delte miljøet. Man er altså likere innen en familie som følge av felles genetikk, og ulike på grunn av miljøvarians.

Det er forskjellig grad av vitenskapelig optimisme omkring hvorvidt man vil kunne identifisere hva som konkret kan være innholdet i ikke-delt miljø. Det er faktisk mulig at ikke-delt miljø ikke kan systematisk beskrives, da det muligvis består av utviklingsmessige tilfeldigheter.