temperament

Artikkelstart

Temperament beskriver et individs typiske følelsesmessige reaktivitet. Temperament skilles fra følelsesmessig tilstand, som i større grad er situasjonsbestemt eller forbigående, mens temperament er mer vedvarende over tid og situasjon. Videre skiller man mellom temperament og personlighet, som er et bredere begrep som også omfatter tenking (kognisjon) og atferd, og en mer presis beskrivelse av individuelle forskjeller ved for eksempel å definere en rekke forskjellige personlighetstrekk og fasetter.

Faktaboks

Etymologi
av latin temperamentum, ‘blanding i passende forhold’

Temperament er i stor grad arvbart. Fra et pesonlighetspsykologisk perspektiv antar man ofte at temperament er barnets forløper for senere personlighetsutvikling. Temperament viser seg allerede før fødsel ved ulikt aktivitetsnivå hos fostre, og i spedbarnsalder, både ved ulik aktivitetsgrad og i form av ulik grad av reaksjoner på forandringer og sansestimuli så vel som ved tendensen til å vise glede, irritabilitet eller sinne.

Temperament hos spedbarn

Man snakker sjeldent om personlighet hos spedbarn, men man observerer likevel en rekke individuelle forskjeller i emosjonell, oppmerksomhetsmessig og motorisk reaktivitet. Disse er tilstede fra før fødsel som grunnleggende individuelle forskjeller og defineres som temperament. Det finnes forskjellige kategoriseringsmodeller, som den klassiske til forskerene Thomas, Chess og Birch, som skiller mellom barn som var enkle eller vanskelige å ha med å gjøre. Det finnes også forskjellige observasjonstilnærminger eller spørreskjema som måler disse kategoriene for barns temperament. Temperament er en viktig utviklingspsykologisk variabel, da forskjeller i temperament blant annet påvirker samspill med omsorgspersoner. Forskjeller i temperament hos unge barn har blitt vist å predikere personlighetstrekk senere i livet.

Temperament brukes sjeldent som begrep innen moderne personlighetspsykologi for å beskrive voksen personlighet. Samtidig er den forenklede tilnærmingen av temperament til voksen personlighet slik at personlighetstyper og temperamentsmodeller kan overlappe noe.

Klassifikasjon av temperament som personlighetstyper

Gjennom historien har temperament vært forsøkt gruppert på ulike måter.

Oldtidsklassifikasjonen

Oldtidsklassifikasjonen utskilte fire former.

  1. Det sangvinske temperamentet (av latin sanguis, 'blod') var kjennetegnet ved en «brusende», «blodfylt» og lett bevegbar væremåte, lystighet og letthet, glede og munterhet.
  2. Det melankolske temperamentet (av gresk melas, 'sort', og khole, 'galle') var kjennetegnet ved tungsindighet, dysterhet, lukkethet og kontemplativ grubling.
  3. Det koleriske temperamentet (av gresk khole, 'galle') var kjennetegnet ved hissighet, oppfarenhet og irritabilitet.
  4. Det flegmatiske temperamentet (av gresk flegma, 'slim, seig kroppsvæske') var kjennetegnet ved sindighet, støhet og ro, men også ved en viss treghet.

Cloningers klassifikasjon

Den amerikanske psykiateren Robert Cloninger skiller mellom tre grunntyper av temperament:

  1. ubehagsunnvikende (harm avoidance, HA)
  2. belønningsavhengig (reward dependence, RD)
  3. spenningssøkende (novelty seeking, NS)

Man antar at temperament sammen med uheldige psykososiale oppvekstvilkår og erfaringer vil disponere for noe ulike former for personlighetsforstyrrelser.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig for Personlighetspsykologi

Leif Edward Ottesen Kennair
Professor i psykologi, NTNU – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet