Temperament, mye brukt, men noe upresis betegnelse som vanligvis betegner et individs typiske følelsesmessige reaksjonsmåte. Brukt i denne betydningen skilles temperament på den ene side fra lynne (sinnsstemning) og gemytt (humør), som i større grad er situasjonsbestemt, og på den annen side fra personlighet, som er et videre begrep som også omfatter måte å tenke på (kognisjon) og sedvanlige holdninger og væremåter. Mange bruker likevel betegnelsen temperament og personlighetstype om hverandre.
Temperament er i stor grad arvelig. Det viser seg allerede før fødsel ved ulikt aktivitetsnivå hos fostere og i spedbarnsalder, både ved ulik aktivitetsgrad og i form av ulik grad av reaksjoner på forandringer og sansestimuli så vel som ved tendensen til å vise glede, irritabilitet eller sinne (begrepet temperament blir i dagligtale ofte brukes synonymt med hissighet eller følelsesmessig reaksjonsberedskap).
Temperament slik det fremstår i voksen alder, er likevel ikke bare uttrykk for arv, idet samspill med omgivelsene former temperamentets utforming allerede fra spedbarnsalder av. Sykdommer og skader kan også modifisere temperamentet, enten direkte gjennom påvirkning av nervesystemet, eller indirekte via psykologiske prosesser.
Kommentarer
Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.
Du må være logget inn for å kommentere.