Temperament, mye brukt, men noe upresis betegnelse som vanligvis betegner et individs typiske følelsesmessige reaksjonsmåte. Brukt i denne betydningen skilles temperament på den ene side fra lynne (sinnsstemning) og gemytt (humør), som i større grad er situasjonsbestemt, og på den annen side fra personlighet, som er et videre begrep som også omfatter måte å tenke på (kognisjon) og sedvanlige holdninger og væremåter. Mange bruker likevel betegnelsen temperament og personlighetstype om hverandre.

Temperament er i stor grad arvelig. Det viser seg allerede før fødsel ved ulikt aktivitetsnivå hos fostere og i spedbarnsalder, både ved ulik aktivitetsgrad og i form av ulik grad av reaksjoner på forandringer og sansestimuli så vel som ved tendensen til å vise glede, irritabilitet eller sinne (begrepet temperament blir i dagligtale ofte brukes synonymt med hissighet eller følelsesmessig reaksjonsberedskap).

Temperament slik det fremstår i voksen alder, er likevel ikke bare uttrykk for arv, idet samspill med omgivelsene former temperamentets utforming allerede fra spedbarnsalder av. Sykdommer og skader kan også modifisere temperamentet, enten direkte gjennom påvirkning av nervesystemet, eller indirekte via psykologiske prosesser.

Gjennom historien har temperament vært forsøkt gruppert på ulike måter.

Oldtidsklassifikasjonen utskilte fire former.

  1. Det sangvinske temperamentet (av latin sanguis, 'blod') var kjennetegnet ved en «brusende», «blodfylt» og lett bevegbar væremåte, lystighet og letthet, glede og munterhet.
  2. Det melankolske temperamentet (av gresk melas, 'sort', og khole, 'galle') var kjennetegnet ved tungsindighet, dysterhet, lukkethet og kontemplativ grubling.
  3. Det koleriske temperamentet (av gresk khole, 'galle') var kjennetegnet ved hissighet, oppfarenhet og irritabilitet.
  4. Det flegmatiske temperamentet (av gresk flegma, 'slim, seig kroppsvæske') var kjennetegnet ved sindighet, støhet og ro, men også ved en viss treghet.

Den mest brukte klassifikasjon av temperament i dag er utviklet av den amerikanske psykiateren Robert Clonninger. Han skiller mellom tre grunntyper av temperament:

  1. Ubehagsunnvikende (harm avoidance, HA)
  2. belønningsavhengig (reward dependence, RD) 
  3. spenningssøkende (novelty seeking, NS)

Man antar at temperament sammen med uheldige psykososiale oppvekstvilkår og erfaringer vil disponere for noe ulike former for personlighetsforstyrrelser.

Sammenheng mellom clonningers klassifikasjon av temperament og personlighetsforstyrrelser

Personlighetsforstyrrelse Ubehagsunngåelse Belønningsavhengig  Spenningssøkende
Antisosial
Dramatiserende
Eksplosiv
Passiv-aggressiv
Cyklotym
Schizoid
Tvangspreget
Avhengig

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.