Pengesanering er drastisk pengereform der myndighetene bestemmer at dagens pengesedler ikke lenger skal kunne brukes som betalingsmiddel, men at de gamle sedlene kan byttes mot nye. Pengesanering er gjerne kombinert med en engangsskatt.

For at realøkonomien i et moderne samfunn skal fungere effektivt, kreves det et godt fungerende pengesystem. Av og til – gjerne som en konsekvens av krig – oppstår det en stor ubalanse mellom realøkonomien og finansøkonomien fordi myndighetene har finansiert krigen ved å trykke penger.

Hvis pengetrykkingen har pågått en tid, oppstår det overskuddslikviditet i økonomien. Det vil si at den totale pengemengden i samfunnet ikke står i et rimelig forhold til de realgodene som finnes. Dette kan føre til sterk inflasjon og feil bruk av samfunnets ressurser, og dermed være skadelig for landets økonomi.

Pengesanering er et av tiltakene som ofte brukes å få bukt med overskuddslikviditet. Hensikten med pengesanering er å bli kvitt overskuddslikviditet i samfunnet for å sikre prisstabilitet.

Man har to andre mulige løsninger for å løse problemet med overskuddslikviditet i økonomien. Dette er:

  1. En automatisk tilpasning ved at økonomien «går seg til» gjennom større produksjon og varetilgang kombinert med pengeinndraging gjennom overskudd på offentlige budsjetter og gjennom importoverskudd.
  2. En tilpasning ved å la inflasjonen gå sin gang og devaluere valutaen uten at det gis inntektskompensasjon.

Historikk

I Norge ble det gjennomført en pengesanering i 1816 hvor den gamle seddelen riksbankdaler ble vekslet inn i spesidaler i forholdet 10:1, det vil si ti riksbankdaler for hver specidaler.

Den siste pengesaneringen i Norge ble gjennomført høsten 1945. Bakgrunnen var at den tyske okkupasjonsmakten hadde finansiert sine kjøp av varer og tjenester under andre verdenskrig ved å ta opp lån i Norges Bank, som igjen rekvirerte sedler fra seddeltrykkeriet.

Alternativt kunne okkupasjonsmakten ha skaffet seg realøkonomisk handlingsrom ved å trekke inn kjøpekraft fra befolkningen gjennom økte skatter. Men denne løsningen ble ikke valgt.

Den økte seddelmengden under krigen førte til store kassebeholdninger i banker, bedrifter og hos privatpersoner. I løpet av krigsårene ble seddelmengden i samfunnet femdoblet og innskuddene i sparebanker og forretningsbanker ble nesten tidoblet, uten en tilsvarende realøkonomisk vekst.

Med en så stor overskuddslikviditet var det fare for sterk inflasjon med store negative konsekvenser for realøkonomien. Av den grunn var det etter krigen nødvendig med en pengesanering.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg