Pengesanering, en drastisk pengereform med seddelinndraging og/eller seddelombytting gjerne kombinert med en engangsskatt.

For at realøkonomien i et moderne samfunn skal fungere effektivt, kreves det et godt fungerende pengesystem. Av og til - gjerne som en konsekvens av krig - oppstår det en stor ubalanse mellom realøkonomien og finansøkonomien fordi myndighetene har finansiert krigen ved å trykke penger.

Hvis pengetrykkingen har pågått en tid, oppstår det overskuddslikviditet i økonomien. Det vil si at den totale pengemengden i samfunnet ikke står i et rimelig forhold til de realgodene som finnes. Dette kan føre til sterk inflasjon og feil bruk av samfunnets ressurser og dermed være skadelig for landets økonomi.

Ett av tiltakene som ofte brukes å få bukt med overskuddslikviditet, er at myndighetene bestemmer at dagens pengesedler ikke lenger skal kunne brukes som betalingsmiddel, men at de gamle sedlene kan byttes mot nye. Dette kalles for pengesanering. Hensikten med pengesanering er å bli kvitt overskuddslikviditet i samfunnet for å sikre prisstabilitet.

Man har to andre mulige løsninger for å løse problemet med overskuddslikviditet i økonomien. Dette er:

  1. En automatisk tilpasning ved at økonomien «går seg til» gjennom større produksjon og varetilgang kombinert med pengeinndraging gjennom  overskudd på offentlige budsjetter og gjennom importoverskudd.

  2. En tilpasning ved å la inflasjonen gå sin gang og devaluere valutaen uten at det gis inntektskompensasjon.

I Norge ble det gjennomført en pengesanering i 1816 hvor den gamle seddelen riksbankdaler ble vekslet inn i specidaler i forholdet 10:1, det vil si ti riksbankdaler for hver specidaler.

Den siste pengesaneringen i Norge ble gjennomført høsten 1945. Bakgrunnen var at den tyske okkupasjonsmakten hadde finansiert sine kjøp av varer og tjenester under krigen ved å ta opp lån i Norges Bank som igjen rekvirerte sedler fra seddeltrykkeriet.

Alternativt kunne okkupasjonsmakten ha skaffet seg realøkonomisk handlingsrom ved å trekke inn kjøpekraft fra befolkningen gjennom økte skatter. Men denne løsningen ble ikke valgt.

Den økte seddelmengden under krigen førte til store kassebeholdninger i banker, bedrifter og hos privatpersoner. I løpet av krigsårene ble seddelmengden i samfunnet fem-doblet og innskuddene i sparebanker og forretningsbanker ble nesten ti-doblet uten en tilsvarende realøkonomisk vekst.

Med en så stor overskuddslikviditet, var det fare for sterk inflasjon med store negative konsekvenser for realøkonomien. Av den grunn var det etter krigen nødvendig med en pengesanering.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.