Pakaer. Foto: Wikipediabrukeren MVHS-CR. Tilgjengelig under lisensen CC BY SA 3.0

. fri

Pakaer, familie i ordenen gnagere. Familien omfatter én slekt og to arter; paka Cuniculus paca og fjellpaka Cuniculus taczanowskii.

I kroppsbygning ligner de på gullharer, som de tidligere ble plassert i familie med. De er endel større enn gullharer, og lagrer fett på kroppen for dårlige tider. Pelsfargen på ryggen varierer fra rødbrun til grå, med 3-4 rader av kvite eller gulige flekker. Føttene er korte og sterke og egner seg både til å løpe, hoppe, grave og svømme med.

Pakaen er endel større enn fjellpakaen, de veier opptil henholdsvis 14 og 5 kg. Hos begge er hannen mye større enn hunnen. De blir inntil 80 cm lange, mens halen er kun 2-3 cm lang. Begge arter foretrekker tette skoger. Pakaen lever gjerne nær vann og i høyder under 2 000 m o.h. Fjellpakaen lever i fjell- og tåkeskog i Andesfjella, mellom 1700 og 4000 m o.h. Pelsen dens er tykkere og bløtere. Begge arter er nattaktive, men spesielt aktive morgen og kveld. De spiser mye frukt, men også frø, blader og bark. Pakaen spiser nesten alle tilgjengelige frukter, mens fjellpakaen er litt mer kresen i næringsvalget. De blir tiltrukket av lyden av fallende frukter. De kan ikke gripe og holde frukt med framføttene, men må spise den mens den ligger på bakken. De gjemmer seg gjerne vekk mens de spiser.

De graver ganger i bakken som kan bli 9 m lange og som har minst to utganger. Når pakaen forlater hula dekker den åpningen med blader. Den har faste stier mellom hula og spisesteder. Når den blir skremt flykter den gjerne ut i vann. Begge arter har langsom formering og lang levetid. De får som regel kun én unge i året som trenger omsorg i lang tid, opptil ett år.

Fjellpakaen er utbredt i den nordlige delen av Andesfjella, fra Venezuela til Bolivia. Pakaen har et større utbredelsesområde, fra det sørlige Mexico til Brasil. Helt siden mennesket ankom Mellom-Amerika har de jakta og spist pakaer. Begge arter er favorittbytte for nær sagt alle folkeslag, kjøttet skal være svært godt. Over hele utbredelsesområdet er artene trua av jakt og ødeleggelse av habitatet. Mange steder er pakaen jakta på grensen til utryddelse, mens andre bestander fortsatt er gode. Fjellpakaen er klassifisert som «nær truet» på IUCNs rødliste. Det drives oppdrett av paka i farmer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.