pakaer

Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Pakaer, familie i ordenen gnagere. Familien omfatter én slekt og to arter; paka Cuniculus paca og fjellpaka Cuniculus taczanowskii. Begge er ganske store gnagere som spiser mye frukt. De lever i Sør-Amerika.

Faktaboks

også kjent som:

familien Cuniculidae

Beskrivelse

I kroppsbygning ligner pakaer på gullharer. Tidligere ble gullharer og pakaer plassert i samme familie. Pakaer er endel større enn gullharer og lagrer fett på kroppen for dårlige tider. Pelsfargen på ryggen varierer fra rødbrun til grå, med 3-4 rader av kvite eller gulige flekker. Føttene er korte og sterke og egner seg både til å løpe, hoppe, grave og svømme med.

Pakaen er endel større enn fjellpakaen, den veier inntil 14 kg mot fjellpakaens 5 kg. Hos begge arter er hannen mye større enn hunnen. Kroppslengden blir inntil 80 cm, mens halen kun er 2-3 cm lang.

Levevis

Begge arter foretrekker tette skoger. Pakaen lever gjerne nær vann og i høyder under 2 000 meter over havet. Fjellpakaen lever i fjell- og tåkeskog i Andesfjellene, mellom 1 700 og 4 000 meter over havet. Pelsen dens er tykkere og bløtere enn pakaens. Begge arter er nattaktive, de spesielt aktive morgen og kveld.

Begge arter spiser mye frukt, men også frø, blader og bark. Pakaen spiser nesten alle tilgjengelige frukter, mens fjellpakaen er litt mer kresen i næringsvalget. De blir tiltrukket av lyden av fallende frukter. De kan ikke gripe og holde frukten med framføttene, men må spise den mens den ligger på bakken. De gjemmer seg gjerne vekk mens de spiser.

Pakaer graver ganger i bakken som kan bli ni meter lange og som har minst to utganger. Når pakaen forlater hula dekker den åpningen med blader. Den har faste stier mellom hula og spisesteder. Når pakaen blir skremt, flykter den gjerne ut i vann. Begge arter har langsom formering og lang levetid. De får som regel kun én unge i året. Ungen trenger omsorg i lang tid, opptil ett år.

Utbredelse

Fjellpakaen er utbredt i den nordlige delen av Andesfjellene, fra Venezuela til Bolivia. Pakaen har et større utbredelsesområde, fra det sørlige Mexico til Brasil.

Helt siden mennesket ankom Mellom-Amerika har de jaktet og spist pakaer. Begge arter er favorittbytte for nær sagt alle folkeslag, kjøttet skal være svært godt. Over hele utbredelsesområdet er artene truet av jakt og ødeleggelse av habitatet. Pakaen er mange steder jaktet så sterkt at den er på grensen til utryddelse, mens andre bestander fortsatt er gode. Fjellpakaen er klassifisert som nær truet (NT) på IUCNs rødliste. Det drives oppdrett av paka i farmer.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg