nyhetsreportasje

Nyhetsreportasjen kjennetegnes av at:

• den tar opp en aktuell hendelse eller et aktuelt fenomen
• journalisten rapporterer fra ett eller flere bestemte steder, og skildringer fra stedet er synlige i nyhetsreportasjen
• språk og formidlingsstil er preget av nøytrale beskrivelser
• oppbyggingen følger prinsippet om fallende viktighet

Den viktigste arbeidsmetoden i nyhetsreportasjen er at journalisten bruker observasjon til å rapportere fra et sted. Journalisten rapportere det hun eller han ser og hører som har nyhetsverdi, noe som betyr at journalisten er førstehåndskilde. Nyhetsreportasjen og andre reportasjesjangre skiller seg dermed fra andre journalistiske sjangre, som for eksempel nyhetsartikkel og intervju, der journalisten kun bruker andre kilder enn seg selv.

Nyhetsreportasjer kan variere i lengde og omfang. Noen nyhetsreportasjer er korte og krever relativt lite forarbeid, som for eksempel en direkterapport fra en pressekonferanse eller et ulykkessted. Andre nyhetsreportasjer kan være lange, inneholde rapporter fra flere steder og bygge på andre kilder og metoder i tillegg til journalistens egne observasjoner. En lengre nyhetsreportasje fra et ulykkessted kan for eksempel inneholde fakta og informasjon om andre tilsvarende ulykker, den kan inneholde intervju med berørte personer, ansvarlige myndigheter og andre kilder, i tillegg til journalistens egne observasjoner fra stedet.

En journalist som produserer en nyhetsreportasje, forholder seg ellers til nyhetskriteriene og presseetiske normer i sin arbeidsmetode.

En nyhetsreportasje følger samme oppbygging som annen nyhetsjournalistikk, noe som betyr at det viktigste kommer først og at komposisjonen følger prinsippet om fallende viktighet. Denne måten å komponere på kalles gjerne «den omvendte pyramiden». Nyhetsreportasjen innledes med det som er selve nyheten og fortsetter med mer detaljert informasjon, eventuelt med bakgrunnsopplysninger, kommentarer og informasjon fra andre kilder. Oppbyggingen skal gjerne svare på hva som har skjedd, hvordan det har skjedd og hvem som er involvert. Mer omfattende nyhetsreportasjer forsøker også å svare på hvorfor noe har skjedd.

Et viktig element i nyhetsreportasjens stil og oppbygning, er hvordan journalistens egne observasjoner fra ett eller flere steder formidles. Beskrivelser fra stedet journalisten rapportere fra, følger som regel en nøytral stil. Det vil si at journalisten kun beskriver det han eller hun ser og hører og unnlater å formidle sine egne vurderinger av, eller følelser knyttet til, det som har skjedd. Dette er imidlertid ikke en absolutt regel. I enkelte nyhetsreportasjer, for eksempel knyttet til dramatiske hendelser som krig og store, alvorlige ulykker, kan det hende at journalisten lar egne vurderinger og følelser komme til uttrykk.

Nyhetsreportasjen finnes i alle medier og på alle plattformer, som for eksempel avis, internett, TV og radio. Sjangeren er kanskje mest vanlig i TV-nyheter, fordi TV-medier i større grad krever bilder fra stedet i sin formidling av nyheter.

Nyhetsreportasjen er en svært sentral del av journalistikken. En av journalistikkens hovedfunksjoner i samfunnet er å informere om viktige hendelser, og da er nyhetsreportasjen den viktigste sjangeren. Uten journalister som rapporterer fra steder der viktige hendelser skjer, er det vanskelig for publikum å holde seg orientert.

Mange hendelser, både små og store, blir i dag rapportert på andre måter enn via journalistikken og nyhetsreportasjer. Sosiale medier spiller en viktig rolle, og mange som er involvert i eller blir tilfeldige vitner til hendelser med nyhetsverdi, publiserer informasjon om disse hendelsene i sosiale medier. Noen mener at den journalistiske nyhetsreportasjen dermed har mistet noe av sin betydning, fordi informasjon om viktig hendelser i samfunnet blir formidlet av andre, i for eksempel sosiale medier. Andre mener at den journalistiske nyhetsreportasjen er viktigere enn noen gang, nettopp fordi det er så mange andre som publiserer informasjon og synspunkter på viktige hendelser, noe som kan føre til at det er vanskelig å vite hva og hvem man skal stole på. Nyhetsreportasjens betydning avhenger derfor i stor grad av hvorvidt publikum har tillit til at journalister formidler nyheter på en mer troverdig måte enn det andre gjør.

Reportasjen har blitt kalt journalistikkens «urform». Ordet reportasje betyr «å bringe tilbake», og henspiller dermed på at noen drar ut til et sted, henter informasjon, og bringer denne informasjonen tilbake.

Reportasjen ble en viktig del av innholdet i norske aviser utover 1800-tallet, men skillet mellom nyhetsreportasjer, featurereportasjer og andre journalistiske sjangre ble ikke tydelig før senere. Reportasjene på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet var dessuten ofte skrevet av skjønnlitterære forfattere og kunne være en blanding av nyheter, bakgrunnsinformasjon, subjektive oppfatninger, kommentarer, og kanskje til og med fiksjon. Kjente forfattere som Knut Hamsun og Amalie Skram skrev reportasjer i norske aviser, ofte fra utlandet.

Nyhetsreportasjen vokste fram som en egen sjanger skilt fra andre reportasjesjangre da objektivitetsidealet ble dominerende i journalistikken. I Norge skjedde dette i all hovedsak i forbindelse med at partipressen ble avviklet i perioden mellom 1970 og 1990. Da ble journalistikken en uavhengig samfunnsinstitusjon, løsrevet fra partipolitiske interesser. Nyhetsjournalistikken ble dermed i større grad løsrevet fra meningsstoff, og det ble viktig for journalister å rapportere om hendelser på en så nøytral måte som mulig. At TV-mediet ble den viktigste formidleren av hendelsesnyheter i samme periode, gjorde at nyhetsreportasjen vokste fram som kanskje den mest sentrale journalistiske sjangeren i siste halvdel av 1900-tallet.

• journalistikk
• sjanger
• reportasje
• nyheter
• nyhetskriterier

• Vær Varsom-plakaten
• Redaktørplakaten

• Steensen, Steen (2016): Stedets sjanger – om moderne reportasjejournalistikk (2. utgave). Oslo: Cappelen Damm Akademiske
• Handgaard, Brynjulf; Simonsen, Anne Hege og Steensen, Steen (2013): Journalistikk. En innføring. Oslo: Gyldendal
• Roksvold, Tore (red.) (1997): Avissjangrer over tid. Fredrikstad: Institutt for journalistikk.