Nummus, betegnelse som i tidlig romersk tid ble brukt om alle slags mynter, men som senere ble reservert som betegnelse på en senromersk kobbermynt. I det bysantinske riket var nummus hovedsakelig en regningsenhet for kobbermyntene som med tydelige greske eller romerske talltegn i preget viste hvor mange nummi de skulle gjelde for. De vanligste verdier var 40, 20, 10 og 5 nummi. Jfr. bysantinske mynter.