Interesseorganisasjoner er en fellesbetegnelse på en rekke ulike typer organisasjoner som arbeider for sine medlemmers interesser. En del av dem, som fagforbund og næringsorganisasjoner, har blant annet til formål å arbeide for medlemmenes økonomiske interesser. Huseiernes Landsforbund og Norsk Elbilforening er andre eksempler på organisasjoner som er basert på medlemmenes økonomiske egeninteresser.

Innenfor helsesektoren finner vi en rekke interesseorganisasjoner av ikke-kommersiell art som blant annet arbeider for spesielle pasientgrupper. Kreftforeningen er typisk i så måte.

Felles for interesseorganisasjonene er at de bruker mye ressurser på å påvirke myndighetene, ofte gjennom lobbyvirksomhet i forbindelse med budsjettbehandling eller når lover skal vedtas eller justeres.

Som kontrast til interesseorganisasjonene finner vi frivillige organisasjoner som har et ideelt siktemål (Amnesty), et religiøst mål (Misjonssambandet), eller idrettsformål (Norges Fotballforbund).

Utbredelse

Ved inngangen til 2000-tallet var det nesten 2000 landsomfattende organisasjoner. Den første ble dannet i 1760 (Det Kgl. Norske Videnskabers Selskab).

I 1850 var det 14 organisasjoner, men den raske veksten kom først mot slutten av århundret; antallet var nådd 154 i 1900. I 1940 var det 710 organisasjoner, i 1950 939, i 1970 1336, i 1985 1685 og i 1993 2392. Omtrent 2/3 av organisasjonene har sin basis i arbeids- og næringsliv.

Vel 70 prosent av den voksne norske befolkningen er medlem i minst én organisasjon. Til sammen har organisasjonene omtrent 17 millioner medlemmer. Gjennomsnittsnordmannen er altså med i knapt fire organisasjoner.

Utforming

Et viktig nyere trekk ved organisasjonssamfunnet er at det dannes stadig flere «paraplyorganisasjoner», det vil si organisasjoner av organisasjoner.

Eldre slike er Landsorganisasjonen (1899) og Norsk Arbeidsgiverforening (1900), som fra 1989 gikk sammen med Norges Industriforbund og Norges Håndverkerforbund i Næringslivets hovedorganisasjon, NHO.

Blant de nyere er Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund, YS (1977), og Akademikerne (1997).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg