potetål

Potetål eller gul potetcystenematode er en rundorm i familien Heteroderidae. Den utvikler seg i røtter av potet og tomat. Potetålen stammer antakelig fra Andesfjellene i Sør-Amerika og er nå vanlig over store deler av verden. Larvene påvirker røttenes cellevev. Den får røttene til å danne kjempeceller, og det hemmer vann- og næringsopptak. Potetplantene vokser dårlig, og angrepet blir synlig som runde eller ovale flekker i åkeren. Knollene blir mindre enn normalt.

Befruktede hunner svulmer opp og omdannes til et hardt, læraktig hylster, en cyste, som inneholder opptil 500 egg og larver. De brune, runde cystene på størrelse med et knappenålshode blir igjen i jorden og fører smitten videre. I cystene vil en del av eggene klekkes hvis det på ny dyrkes potet på samme stykke på grunn av påvirkningen av stoffer (rotdiffusat) som utskilles fra potetplantens røtter. Cystene er smittefarlige i minst 15–20 år. Det foregår også en viss spontan klekking når temperaturen stiger om våren.

Arten opptrer med 5 raser (patotyper), men patotype Ro1 utgjør ca. 98 %, og mot den er også i Norge utviklet resistente potetsorter. Den ble påvist hos oss første gang i 1955. I 1999 var 100 000 dekar infisert med potetcystenematoder i Norge. Storparten av nematodene er funnet på bruk hvor det har vært liten anledning til å skifte jord, dvs. i første rekke på tomtebruk og småbruk og i tidligpotetdistrikter. Spredningen foregår særlig med ikke-sertifiserte settepoteter, jord, redskap og emballasje. Også bruk av slam på jordbruksarealer kan føre til spredning.

Potetålene er internasjonalt fryktede skadedyr. Ifølge forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere (matloven) kan det pålegges tiltak for bekjempelse av potetcystenematoder og for å hindre spredning. Forskriften gir adgang til forbud mot potetdyrking (karantene), veksling mellom dyrking av resistente og ikke-resistente potetsorter og vekstskifte med andre planteslag.