Pulskodemodulasjon er en utbredt metode for å omgjøre analoge signaler til digitale. Det tas punktprøver av det analoge signalet minst dobbelt så hyppig som den høyeste frekvensen som signalet kan inneholde. Punktprøvene tilordnes et antall tillatte verdier («kvantifisering»), og disse verdiene angis som binære siffer. 

PCM-system i for telefoni er standardisert av Den internasjonale teleunionen (ITU). Her punktprøves talesignalet 8000 ganger i sekundet, siden talekanalen går opp til 3400 Hz. Prøvene avleses til en av 256 mulige verdier, som kan kodes med 8 binære siffere. Dermed opptrer en samlet bitrate på 64 000 bit/s som skal overføres for hver telefonkanal.

Flere telefonkanaler kan føyes sammen på et felles overføringsmedium ved å tildeles kanalene separate tidsintervaller («tidfletting»), kjent som tidsmultipleksing («Time Division Multiplexing, TDM»). I standard PCM-system flettes 32 kanaler à 8 000 bit/s til en resulterende bitrate 2 048 000 bit/s, eller 2,048 Mbit/s.

Hvert bit, eller korte grupper av bit, må formidles som pulser med form som er tilpasset overføringsegenskapene til det medium som skal benyttes. Eksempler er avrundete pulser med positiv eller negativ verdi(er) for en trådkabel, eller skiftninger i frekvenser for overføring via radiobølge.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.