mesterbrevloven

Mesterbrevloven beskriver hvilke regler som gjelder for kvalifikasjonskravene for å kunne benytte tittelen mester, og hvordan lovverket skal håndheves. Den beskriver hvordan kun de som tildeles mesterbrev har rett til å kalle seg mester, og at brudd på bestemmelsene kan straffes med bøter. En søker av mesterbrev skal betale et behandlingsgebyr og et årsgebyr for å kunne fortsette å kalle seg mester.

Kongen tildeler etter søknad mesterbrev til den som oppfyller de kvalfikasjonskravene som blir beskrevet i loven. Mesterbrevet kan tilbakekalles dersom innehaveren forsømmer sitt virke eller ikke lenger oppfyller kvalifikasjonskravene. Videre beskriver mesterbrevloven at kongen kan delegere sin myndighet til mesterbrevnemnda. Mesterbrevnemnda skal bestå av fem medlemmer, hvorpå Næringslivets hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge foreslår ett medlem hver, Samarbeidsrådet for yrkesopplæring foreslår to medlemmer, samt ytterligere ett medlem som foreslås fra Nærings- og fiskeridepartementet.

Mestertradisjonen har lange historiske røtter i håndverkfagene som i dag er en del av den yrkesfaglige opplæringen. Selv om mesterbrev ikke regnes som en høyere utdanning, er det en viktig del av kvalifikasjons- og kvalitetssystemene i yrkesfagene, og bygger videre på den formelle yrkesfaglige kompetansen. I de fleste håndverksfag kan du etter fag- eller svennebrev ta videre utdanning ved en godkjent tilbyder av disse utdanningene. Mesterutdanningene består av bedriftsledelse, faglig ledelse og faglig fordypning, og forvaltes av mesterbrevnemnda. Dette forvaltningsorganet har også ansvar for det offentlige mesterregisteret som inneholder en oversikt over alle gyldige mestere og mesterbedrifter i Norge. Det finnes i dag 14 500 mestere i over 70 ulike fag i Norge.

• mesterbrev
• håndverker

• Lovdata: mesterbrevloven
• Mesterbrevnemnda: Regjeringen.no