masteemne

Masteemne er rettvokste trær, som tidligere ble brukt til å lage master på seilfartøy.

I Norge var masteemnet stort sett gran- eller furutrær, såkalt mastefuru. Disse var rettvokste, uten greiner, og med liten krone. En furumast er forholdsvis lett, fleksibel, og slitesterk, som er gode egenskaper i en seilrigg.

Historisk var masteemnet minst 17 palmer i omkrets, dette tilsvarer 130-175 centimeter, og 80 fot lange, som er cirka 20 meter.

De ble også brukt som rær til råseilene, og stenger, som er masteleddene i en flerdelt mast. Emner som ikke hadde riktig lengde, men ellers holdt mål, ble kalt skjøtetømmer eller skjøteemner. Emner som ikke hadde den rette tykkelsen ble kalt spirer.

Norge har som regel vært selvforsynt med rette furutrær. For eksempel er mast, stenger, og rær til polarskuten Gjøa hugget på Varaldsøy i Hardanger. Canada var gjennom seilskutetiden eksportør av masteemner, og i Europa ble det grodd masteemner i områdene rundt Riga og Gdansk (danzigfuru).