Reaksjonsved er trevirke hvor treet har vokst skjevt og ujevnt.
krumholt
Reaksjonsveden var under trefartøyenes tid upopulær. Denne typen tømmer kom fra vindutsatte trær, eller trær som har stått i en bratt skråning og krummet seg. Oftest var reaksjonsveden uønsket, men kunne ved riktig vurdering brukes til det som kalles et krumholt. Trevirke av bartrær får det som kalles trykkved eller tennar, mens løvtrær får strekkved.
Reaksjonsveden kan forveksles med et krumholt, som betyr bøyd trevirke. Mens reaksjonsveden er forbundet med noe negativt innen skipsbygging, er krumholt nyttige emner til bruk i vinkler, for eksempel mellom kjøl og stevn. En fellesnevner for krumholtet og reaksjonsveden, er at de er utsatt for en virkeforstyrrelse. Det vil si at trevirket er forstyrret fra å vokse på sitt naturlige vis, ofte rett.
En definisjonsforskjell mellom reaksjonsved og krumholt er at reaksjonsveden alltid er utsatt for en virkeforstyrrelse, mens et krumholt kan være naturlig bøyd. Et grantre som vokser rett, blir reaksjonsved når det vokser skjevt på grunn av vinden. Et eiketre har naturlig krokete grener og stammer, og er dermed ikke utsatt for en virkeforstyrrelse. Eik gir derfor ofte gode krumholt, som er høyt verdsatt blant snekkere, båtbyggere og liknende.
For å bedømme om reaksjonsveden kan brukes som et krumholt, må konstruktøren vurdere hvor usentrert kjerneveden, eller margen, i trevirket er. Buen som dannes i krumholt eller reaksjonsveden vil også være sterkere i den ene retningen enn den andre, som avhenger av om krumholtet er trykkved eller strekkved.
Andre typer krumholt kan være reaksjonsved som følge av sykdom og skader i treet. Denne typen reaksjonsved kan sjelden brukes som et krumholt, fordi virkeforstyrrelsen forplanter seg uforutsigbart i treet. I tillegg kan kvae konsentrere seg i enkelte punkter av trestammen. Denne kvaen gjør trevirket fetere, som er positivt med tanke på råtebeskyttelse. Den samme kvaen kan også gjøre virket svært porøst under tørkeprosessen. Dette fører til svakhetspunkter i trevirket.
I de aller fleste tilfeller ønsker en rett virke, det vil si et rettholt, til rette konstruksjoner. Til konstruksjoner med vinkler kan krumholt benyttes, og disse krumholtene kan tidvis komme fra reaksjonsved.
Reaksjonsveden har uregelmessige årringer. For eksempel vil en planke få kjerneved på den ene siden og tydelig splint, det vil si økende årringer og lysere fargesjattering, på den andre siden. Dette indikerer at planken er svakere enn hva tykkelsen skulle tilsi, at den slår seg lett og blir vindskjev.
Overflaten på slikt treverk får gjerne en pels av trefiber på den løseste siden, mens den andre siden framstår som glattpolert. Under skjæring av slik plank har kjerneveden en utpreget tendens til å sette sagen i klem under arbeidet.
Av den grunn unngikk skipskonstruktører reaksjonsveden på grunn av dens svakhet og tendens til å slå seg. Bordkledningen på skipet ville for eksempel ha lett for å lekke dersom reaksjonsved var brukt under byggingen, ettersom bordene beveger på seg, eller brister, under lett påkjenning. Selve konstrueringen blir også upresis, etter hvert som reaksjonsveden forandrer form.
Liknende plager oppstår også ved bygging av hus, der reaksjonsveden kan gjøre huset skjevt, eller vindskjevt. Et unntak er derimot under legging av mønet. I slike tilfeller ønsker en å bruke reaksjonsved med lett krumming, slik at mønet skyter noe rygg. Når taksteinen er lagt, vil denne krummingen hindre mønet fra å sige ned på midten etter en stund – som ofte skjer med hus som bruker rett tømmer i mønet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.