marmorsalamander

Totallengden blir inntil 16 centimeter. Hunnen er litt større enn hannen. Huden er grov og vortet mens den lever i vann, men blir mer fløyelsaktig i landfasen. Bakgrunnsfargen er svart dekket av omfattende grønn marmorering. Buken er grå eller brunsvart med små lyse flekker. Den har en mørk stripe gjennom øyet.

I paringstiden utvikler hannen en høy ryggkam og en tilsvarende halekam, noe innsnevret over haleroten. Kammen har ikke tagger, og den domineres av loddrette grønne og svarte «sebrastriper». Hannen har dessuten en lys stripe langs siden av halen og en mer velutviklet kloakkregion enn hunnen.

I landfasen forsvinner det meste av kammen. Hunnen mangler ryggkam, men har en lav halekam. Både hunnen og yngre dyr har en guloransje stripe langs ryggen. I landfasen blir de grønne fargetegningene tydeligere hos begge kjønn.

Arten er vesteuropeisk og finnes i Frankrike, Spania og Portugal. Den er dessuten innført til Nederland. I nordlige deler av Frankrike er utbredelsen nokså flekkvis og ustabil der den møter storsalamander og hybridiserer med denne. Etter at bestandene i de sørlige delene av Den iberiske halvøy ble definert som egen art, dvergmarmorsalamander T. pygmaeus, ligger sørgrensen for marmorsalamander i fjellene i midtre deler av Spania og Portugal, ved vannskillet mellom elvene Douro og Tagus. Arten overlapper med dvergmarmorsalamander over en smal sone. Den er sjelden i Pyreneene.

Marmorsalamanderen er vanligst i lave eller middels høye fjellområder, men den er påvist ned til 20 meter over havet. I Massif central i Frankrike forekommer den til en høyde av 950 meter, i Pyreneene til 1035 meter, i Galicia i Spania til 1800 meter og i isolerte fjellområder i midtre deler av Spania til 2100 meter over havet. Den er helst å finne i vegetasjonsrike dammer omgitt av skog, men den kan også opptre i jordbruksområder og åpent heilandskap. I områder hvor den sameksisterer med storsalamander synes den å foretrekke mer vegetasjonsrike dammer enn sin slektning.

Arten blir ikke oppfattet som truet, men lokale bestander kan være i tilbakegang. Mulige trusler er tap og endring av leveområder, spesielt som følge av intensivering av jordbruket, forurensning av yngledammer og innsamling for hobbydyrmarkedet.

Mens den oppholder seg i vann er den mest aktiv om dagen. På land er den imidlertid for det meste nattaktiv. Den holder gjerne til under stokker og steiner i skogbunnen eller noen ganger i steinmurer. Nordlige bestander hibernerer om vinteren oftest under vann. Ved fare kan den løfte halen og bakkroppen og svinge halen fra side til side.

Som for de fleste salamandere, utgjør virvelløse dyr på land og i vann den viktigste føden. Voksne kan også spise salamanderlarver, av og til også av sin egen art.

Hannen oppholder seg i vann over en lengre periode enn hunnen i paringstiden. I Nordvest-Frankrike strekker paringstiden seg fra begynnelsen av mars til midten av august. I Portugal og Spania er paring påvist så tidlig som oktober–november. Kurtise og paring skjer under vann.

Hannen legger fra seg en spermatofor som hunnen plukker opp med sin kloakkåpning. Etter indre befruktning, legger hunnen 200-380 egg med en diameter på cirka 2 millimeter. Eggene blir lagt enkeltvis og festet til vannplanter. Som hos storsalamander, gir bare halvparten av eggene levedyktig avkom. Hvor lang tid larvene trenger for å metamorfosere, avhenger av breddegrad og høyde over havet. I nordvestre deler av Frankrike skjer metamorfosen som regel fra begynnelsen av august til slutten av september. Larvene har da oppnådd en totallengde på 70–90 millimeter. Arten blir kjønnsmoden etter cirka fem år. Levealderen er oppgitt til 15 år, men skal visstnok ha nådd 25 år for individer i fangenskap.

I nordlige deler av Frankrike der marmorsalamander og storsalamander hybridiserer med hverandre, produseres en hybrid som av og til blir omtalt som Triturus x blasii. Utseendemessig ligner den på en mellomting mellom foreldreartene, og den kan bli inntil 18 centimeter lang. Hybridene har nedsatt fruktbarhet. Hannene er sterile, og det samme er ofte, men ikke alltid, tilfellet for hunnene. Hybridene lever det meste av livet i vann.

• amfibier
• salamandere