Øre, mynt- og vektbetegnelse brukt i de nordiske land, som tilsvarer 1/100 krone. Den siste øremynten i den norske myntrekken, 50 øre, opphørte som gyldig betalingsmiddel 1. mai 2012. Øre brukes fremdeles som regnemynt.

I den moderne betegnelsen er øre en dansk, norsk og svensk skillemynt etter den skandinaviske myntkonvensjon 1873, som ble tiltrådt av Norge i 1875.

Ordet, som stammer fra det norrøne eyrir (flertallsform aurar), kommer trolig fra det latinske aureus, som opprinnelig var navn på en romersk gullmynt.

Øre har en lang historie i Norden. Øre var nordisk regnemynt og vektbetegnelse for sølv og gull allerede i middelalderen. Da tilsvarte en øre 1/8 mark og/eller 3 ørtuger. Den gamle øre i Norge, likesom i Skåne og på Sjælland, ble opprinnelig regnet for 30 penninger. Ett øre er beregnet til 26,79 gram.

Øre var også svensk mynt som ble preget fra 1522 til 1778. Da tilsvarte den 1/32 daler. Den ble preget både som fullvektig (silfvermynt) og som skillemynt (kopparmynt).

Øre ble også preget mellom 1855 og 1873. Da tilsvarte én øre 1/100 riksdaler riksmynt.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

23. februar 2015 skrev Aksel Braanen Sterri

Endringen 23. februar er sammenslåing av flere artikler fra papirleksikonet.

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.