manøverkarakteristikk

Standardmanøvrene er bestemt av IMO, gjennom vedtakene Provision and Display of Manoeuvring Information on board Ships (A.601), Interim Standards for Ship Manoeuvrability (A.751), og Explanatory Notes to the Interim Standards for Ships Manoeuvrability (MSC/Circ. 644).

Hensikten med standardmanøvrene er at alle konstruktører og navigatører følger et felles system, slik at en sitter med en felles forståelse av de ulike manøverkarakteristikkene. I Norge reguleres dette blant annet i Forskrift om bygging av skip. Standardmanøvrene som et skip bedømmes etter er: Dreiesirkel, Zig-Zag-prøve, stoppeprøve, kursendringsprøve, og spiralprøve. Under manøverprøvene skal skipet seile i vanndybde som er minst 4 ganger større en skipets dypgang (middeldypgang). Det skal ikke være strøm i farvannet, eller at strømmen konstant. Været skal ikke overskride frisk bris (Beaufort 5), eller moderat sjøgang (2,25 m).

Manøverprøvene er del av et nybygget skips sjøprøver, som ofte kalles sea trials.

Ved en dreiesirkel seiler skipet med marsjfart, og foretar en hard tørn mot styrbord eller babord, slik at det går inn i en sirkel. Rorutslaget er 35 grader eller maksimal rorvinkel. Fra denne prøven får en blant annet kartlagt skipets framspring, normalt kalt advance. Dette er distansen skipet tilbakelegger på sin opprinnelige kurslinje, fram til det ligger 90° fra opprinnelig kurs. I tillegg blir skipets taktiske diameter, kalt transfer, bestemt. Dette er distansen skipet tilbakelegger mot siden, fram til det ligger 180° fra opprinnelig kurs.

IMOs generelle krav er at taktisk diameter ikke skal overstige 5 skipslengder, og advance skal være mindre enn 4,5 skipslengder.

Seiling i et sikksakkmønster, kalt en zig-zag-prøve, utføres for å bedømme fartøyets respons på rorets bevegelser. Under fart blir roret lagt 10 eller 20° mot en av sidene, kalt den første rormanøver. Når skipet ligger 10/20° fra opprinnelig kurs, legges roret 10/20° over til motsatt side, den andre rormanøver. Når skipet ligger 10/20° grader på motsatt side fra opprinnelig kurslinje, legges roret 10/20° grader til den første siden igjen, altså tredje rormanøver.

Sikksakkprøven vil blant annet indikere hvor mye skipet overskyter en kursendring, kalt overshoot angle. Den første overshoot er ytterligere kursendring mot den første siden, etter at andre rormanøver er gitt. Den andre overshoot er ytterligere kursendring mot den andre siden, etter tredje rormanøver.

Det vil være noe forsinkelse i skipets respons etter en rormanøver, siden roret trenger noe tid på å endre vinkel.

IMO stiller krav til hvor mye et skip kan overskyte en kursendring under sikksakkmanøveren. Generelt er dette mellom 10 og 25°, avhengig av typen sikksakkprøve.

Som del av sikksakkprøven, kan også kursendringsprøven gjennomføres. Denne måler tilbakelagt distanse mellom en rormanøver på 10° mot styrbord eller babord, fram til skipet ligger 10° fra opprinnelig kurs.

Distansen mellom rormanøveren og ny kurs skal ikke overskride 2,5 skipslengder.

Ved en spiralprøve, kalt Dieudonné-spiral, seiler skipet i spiraler, for å teste fartøyets retningsstabilitet. Fra en rett kurslinje legges roret hardt over, slik at skipet går inn i en dreiesirkel, for eksempel kan skipet tørne styrbord med et rorutslag på 30°. Deretter letter en rorutslaget stegvis med for eksempel 10°, fram til roret er midtskips. I denne utgående spiralbevegelsen ønsker en å notere skipets dreiehastighet og fart, når dreiehastigheten har stabilisert seg ved hver rorforandring.

Etter at rorstilling og skip har stabilisert seg midtskips, legger en roret over motsatt til babord, med de samme gradvise utslagene, til roret holder 30°, altså en inngående spiral.

Et retningsstabilt skip vil dreie, det som kalles å gire, i takt med rorutslagene. Et retningsustabilt skip vil ha en dreiehastighet som ikke samsvarer med rorutslaget. For eksempel kan et retningsustabilt skip komme fra en styrbord spiral til midtskips ror, men fartøyet fortsetter videre mot styrbord.

Stoppeprøven, som også kalles crash-stop, skal teste skipets egenskaper når det glir framover, men maskinen er satt i fullt akterover. Under denne manøverprøven måles det hvor langt skipet forflytter seg framover (head reach) og sidelengs (lateral deviation) fra maskinordren gis, til skipet ligger stille i vannet. I tillegg måles selve distansen som skipet tilbakelegger, altså lengden på kjølvannet (track reach).

Lengden på track reach kan ikke overstige 15 skipslengder.

Skipets manøverkarakteristikk og bevegelser skal også framstilles grafisk. Dette illustreres gjennom et manøverdiagram, som er tilgjengelig på skipets bro.

• manøver – til sjøs
• coasting-stop
• fartsprøve – skip
• avleveringstur
• dreiehastighet – sjøvesen