maistang

Midtsommerfesten i Sverige feires på den fredagen som kommer nærmest sankthans. Ofte danses det ringdans omkring maistangen og det synges kjente midtsommerviser som «Små groderna (med froskedans)» og «Och flickan hon går i dansen». Noen tradisjonsrike arrangementer, som i Leksand i Dalarna og på Skansen i Stockholm, samler tusenvis av tilskuere.

I Danmark var maistangen i likhet med Tyskland koblet til 1. mai. I en ordsamlig fra Ribe, trykt i 1698, heter det at «Maitræet» ble reist i landsbyene, og når bøndene fører mai i byen, behenger de det med grønne kranser, danser og «giør seg lystige omkring det».

Fra England og det europeiske kontinentet forteller mange kilder fra og med 1200-tallet om skikken med å pynte maistenger, men en slik praksis er ikke nevnt i nordiske kilder fra middelalderen. På 1600-tallet var det i alle fall vanlig med maistenger i svenske og finske byer. I kildene fra denne tiden var myndighetene bekymret over den uro som som fulgte med ungdommens dansing og festing.

Det er all grunn til å tro at maistangen har kommet til Sverige med tyske handelsmenn og at feiringen opprinnelig foregikk 1. mai. Mai er det latinske navnet på en måned som var navngitt etter fruktbarhetsgudinnen Maia, som ble feiret 1. mai. Av substantivet mai ble det middelnedertyske 'maien' avledet med betydningen «smykke med mailøv, feire sommerens indtræden 1. mai». Dette verbet ble også tatt opp i svensk og dansk. Ordet 'maistang' fulgte med da man flyttet feiringen knyttet til stangen til midtsommer.

• sankthans

• Falk, Hjalmar og Torp, Alf (1992). Etymologisk ordbog over det norske og danske sprog. Oslo.
• Fossenius Mai (1951). Majgren, majträd, majstång. Lund.
• Nilsson, Martin (utg. 1938). Nordisk kultur XXII. Årets högtider. Stockholm.