Magnoxreaktor, eldre og utdatert type grafittmoderert reaktor utviklet i Storbritannia. De første reaktorene ble primært bygd for å produsere plutonium til bruk i kjernevåpen. Prosessen genererte store mengder varme som også ga grunnlag for kraftproduksjon, nærmest som et biprodukt. Senere ble driften omgjort til ordinær kommersiell produksjon av elektrisitet.

Reaktoren bruker karbondioksid under trykk som kjølemiddel. Brenselet består av naturlig uran, innkapslet i en såkalt magnoxlegering, som er en legering bestående av magnesium og et mindre innslag av andre metaller, for eksempel aluminium (derav navnet magnoxreaktor). Bruk av dette materialet medfører imidlertid flere ulemper, blant annet temperaturbegrensninger i reaktoren som også begrenser den termiske virkningsgraden (se varmekraftmaskin) i kraftproduksjonen. Dessuten reagerer materialet med vann slik at langtidslagring av brukt brensel ikke kan skje under vann

De første elproduserende kjernereaktorer i verden var magnoxreaktorer, se Calder Hall. Totalt ble det fram til 1971 bygd 26 reaktorer av denne typen, hvorav 11 i Storbritannia. Alle magnoxreaktorer er nå satt ut av drift. Den siste reaktoren (Wylla) ble stengt ned i desember 2015.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.