Lavkirke, retning innenfor den anglikanske kirke som betoner dens protestantiske side; motsatt høykirke (se High Church).

Bibelen betraktes som målestokk for læren; rettferdiggjørelse ved tro inntar en sentral plass i forkynnelsen; kirkeforfatningen tillegges underordnet betydning; gudstjenesten skal være enkel. De lavkirkelige fremhever sitt slektskap med de evangeliske frikirkesamfunn og kaller seg fortrinnsvis «evangelisk».

Retningen dukker første gang opp i reformasjonstidens puritanisme. På slutten av 1700-tallet hadde den en blomstring i den såkalte evangeliske vekkelse. Den er fremdeles et karakteristisk innslag i engelsk kirkeliv.

I Norge ble ordet lavkirkelig brukt på 1800-tallet om tilhengerne av legmannsforkynnelsen. Jfr. høykirkelig.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.