Lakalai, bileki, muku, vest-nakanai, folkegruppe i Papua Ny-Guinea, på Hoskins-halvøya på New Britain; teller anslagsvis 7000. De skiller seg fra nabogrupper som taler beslektede, austronesiske språk ved at de mangler fonemet n. Ved siden av fisk, skalldyr og vill sago har de primært levd av taro, men etter at en taro-pest bredte seg i 1960-årene, dyrkes nå maniok og søtpoteter, i tillegg til bananer, brødfrukter og grønnsaker. Kopra, kakao og palmeolje er stadig viktigere kilder til kontanter.

Lakalai er organisert i spredte, matrilineære, jordeiende ættelinjegrupper som i liten grad regulerer ekteskap. Tidligere ble bosetningene gjerne delt når de fikk flere enn ca. 150 innbyggere, men etter at de australske kolonimyndighetene satte en stopper for oppsplittingen, er dagens landsbyer betydelig større. Lakalai deltok i et vidtrekkende handelsnettverk med prestisje- og nytteobjekter (obsidian, rød maling, skilpaddeskall og skjellpenger) som pengeøkonomien har redusert betydningen av. Metodistiske og katolske misjonærer begynte å arbeide i området i 1920-årene. I dag er de fleste katolikker, men tradisjonelle trosforestillinger spiller fremdeles en stor rolle i forbindelse med jordbruksaktiviteter og behandling av sykdom.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.