Lakalai er en folkegruppe i Papua Ny-Guinea, på Hoskins-halvøya på New Britain (provinsen West New Britain). De skiller seg fra nabogrupper som taler beslektede, austronesiske språk ved at de mangler fonemet n. Ved siden av fisk, skalldyr og vill sago har de primært levd av taro, men etter at en taro-pest bredte seg i 1960-årene, dyrkes nå maniok og søtpoteter, i tillegg til bananer, brødfrukter og grønnsaker.
Faktaboks
- Uttale
- lakalˈai
- Også kjent som
-
bileki, muku, vest-nakanai
Lakalai er organisert i spredte, matrilineære, jordeiende ættelinjegrupper som i liten grad regulerer ekteskap. Tidligere ble bosetningene gjerne delt når de fikk flere enn rundt 150 innbyggere, men etter at de australske kolonimyndighetene satte en stopper for oppsplittingen, ble landsbyene betydelig større. Lakalai deltok i et vidtrekkende handelsnettverk med prestisje- og nytteobjekter (obsidian, rød maling, skilpaddeskall og skjellpenger) som pengeøkonomien etter hvert reduserte betydningen av. Metodistiske og katolske misjonærer begynte å arbeide i området i 1920-årene.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.