Folketallet i Papua Ny-Guinea ble beregnet til omlag 7 476 000 i 2014, og årlig befolkningstilvekst til 2,1 % (Verdensbanken). 

Papua Ny-Guinea har en ung befolkning. Nær 40 % er under 15 år og bare 2,9 % er over 65 år. Antatt levealder ved fødsel er ca 60 år for menn og 64 år for kvinner. Kjønnsfordelingen er 104,1 menn per 100 kvinner (UNdata 2013). Befolkningstettheten er i gjennomsnitt forholdsvis lav med 16,2 innb. per km2. Siste nasjonale folketelling var i 2011, men det har blitt reist kritikk mot gjennomføringen av denne og hvor pålitelige tallene er (se bl.a. Allen 2014).

Befolkningen er svært kompleks og heterogen. Mange av folkegruppene (papuanerne) er etterkommere etter folk som har bodd på Ny-Guinea i minst 50 000 år. Andre er etterkommere etter austronesisktalende folk som migrerte fra Sørøst-Asia til Stillehavsområdet i seinere tid (for ca 2000 år siden). De sistnevnte bor hovedsakelig langs nordkysten og på øyene utenfor, mens befolkningen i innlandet overveiende er papuanere. Det finnes over 800 etniske grupper i landet. Ved uavhengigheten i 1975 framstod landet som en forening av regioner som ikke hadde mer til felles enn at de hadde vært styrt av vekslende britiske, tyske og australske koloniadministrasjoner. Separatistbevegelser dukket opp, og flere voldelige konflikter oppstod. Den mest alvorlige og langvarige konflikten fant sted på Bougainville.

Det snakkes over 800 ulike språk i landet, noe som gjør Papua Ny-Guinea til det landet i verden hvor det snakkes flest språk med tilsvarende kulturell variasjon. På øygruppene og i kystområdene snakkes det språk som hører til den austronesiske språkfamilien. I resten av Papua Ny-Guinea snakkes forskjellige papuanske språk, som kan inndeles i en rekke innbyrdes uavhengige språkgrupper. Offisielle språk er engelsktok pisin (pidginengelsk) og hiri motu (pidginspråk med grunnlag i det austronesiske språket motu). Engelsk har blitt brukt i den offentlige administrasjonen siden landet var britisk koloni, mens tok pisin og hiri motu brukes i kommunikasjonen mellom ulike folkegrupper. Tok pisin er mest utbredt. (Se også artikkelen Språk i Oseania.)

De tallrike etniske gruppene har tradisjonelt hatt sine egne lokale religioner, der blant annet ritualer for å sikre jordens og menneskenes fruktbarhet spiller en vesentlig rolle. Siden midten av 1800-tallet har kristen misjon gjort seg gjeldende. Av befolkningen tilhører nå ca. 28 % den katolske kirke, til protestantene hører lutheranere (23 %), adventister (8 %), pinsevenner (7 %) og anglikanere (4 %). 

Gjennom tiden landet var kolonisert (1713-1975), ble det styrt av både engelskmenn, tyskere og australiere. Fra 1920 til 1975 var landet under australsk styre, men de fleste australierne reiste hjem etter selvstendigheten. Kristne misjonærer fra Europa og USA har også satt sitt preg på landet det siste hundreåret. På slutten av 1800-tallet hentet det tyske Deutsche Neuguinea-Kompagnie arbeidskraft fra Kina, og det har siden da vært en liten kinesisk diaspora i Papua Ny-Guinea, i senere tid hovedsakelig involvert i handel. Arbeidere fra ulike asiatiske nasjoner har de siste tiårene kommet til i forbindelse med gruvedrift og tømmerhogst. På 2000-tallet har også flyktninger på vei til Australia blitt sendt til interneringsleire på øya Manus (989 flyktninger befinner seg der i mars 2015, ifølge australske myndigheter)

Verdensbankens tall for 2010 var 61 200 emigranter og 24 500 immigranter (41,1 % av dem flyktninger).  

Høylandet er tettest befolket med fra 20 til 40 innbyggere per km2. Tynnest befolket er lavlandsområdene i sørvest og rundt Papuagulfen med 1,5 per km2, og Sepik-området i nordvest med 5 per km2. 13 % av befolkningen bor i byer og tettsteder, mens brorparten av befolkningen bor i tradisjonelle landsbyer. Største byer (2011) er hovedstaden Port Moresby (318 128 innb.), Lae (71 286 innb.), Mount Hagen (29 176 innb.), Kokopo (27 627 innb.), Wewak (22 714 innb.) og Popondetta (22 679 innb.).

    Foreslå endringer i tekst

    Foreslå bilder til artikkelen

    Kommentarer

    Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

    Du må være logget inn for å kommentere.