Goroka

Fra Goroka

Av .
Lisens: CC BY 2.0

Folketallet i Papua Ny-Guinea ble estimert til omlag 11 781 500 i 2021 (FNs befolkningsfond 2021). Årlig befolkningstilvekst regnes å være 3,1 prosent.

Befolkning

Landet har en ung befolkning. Rundt 35 prosent er under 15 år, og bare 2,7 prosent er over 65 år. Antatt levealder ved fødsel er ca 64 år for menn og 69 år for kvinner. Kjønnsfordelingen er 108,9 menn per 100 kvinner. Befolkningstettheten er i gjennomsnitt forholdsvis lav, med 20,1 innbyggere per km2.

Siste nasjonale folketelling var i 2011, men det har blitt reist kritikk mot gjennomføringen av denne og hvor pålitelige tallene er. Siden da har FNs befolkningsfond (UNFPA) samarbeidet med Papua Ny-Guineas National Statistical Office (NSO) med befolkningsestimater som oppdateres jevnlig. Det er disse tallene som brukes her.

Befolkningssammensetning

Papua Ny-Guinea (Befolkning) (landsby, Herowana)

Befolkningen er sammensatt, og terrenget vanskeliggjør kommunikasjon. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007, og viser tradisjonell landsbybebyggelse i Herowana i Kraterfjellene, sør for byen Goroka. .

Befolkningen er svært kompleks og heterogen. Mange av folkegruppene (papuanerne) er etterkommere etter folk som har bodd på Ny-Guinea i minst 50 000 år. Andre er etterkommere etter austronesisktalende folk som migrerte fra Sørøst-Asia til Stillehavsområdet i seinere tid (for ca 2000 år siden). De sistnevnte bor hovedsakelig langs nordkysten og på øyene utenfor, mens befolkningen i innlandet overveiende er papuanere.Det finnes over 800 etniske grupper i landet.

Ved uavhengigheten i 1975 framstod landet som en forening av regioner som ikke hadde mer til felles enn at de hadde vært styrt av vekslende britiske, tyske og australske koloniadministrasjoner. Separatistbevegelser dukket opp, og flere voldelige konflikter oppstod. Den mest alvorlige og langvarige konflikten fant sted på Bougainville.

Det snakkes over 800 ulike språk i landet, noe som gjør Papua Ny-Guinea til det landet i verden hvor det snakkes flest språk med tilsvarende kulturell variasjon. På øygruppene og i kystområdene snakkes det språk som hører til den austronesiske språkfamilien. I resten av Papua Ny-Guinea snakkes forskjellige papuanske språk, som kan inndeles i en rekke innbyrdes uavhengige språkgrupper. Offisielle språk er engelsk, tok pisin (pidginengelsk) og hiri motu (pidginspråk med grunnlag i det austronesiske språket motu). Engelsk har blitt brukt i den offentlige administrasjonen siden landet var britisk koloni, mens tok pisin og hiri motu brukes i kommunikasjonen mellom ulike folkegrupper. Tok pisin er mest utbredt.

De tallrike etniske gruppene har tradisjonelt hatt sine egne lokale religioner, der blant annet ritualer for å sikre jordens og menneskenes fruktbarhet har spilt en vesentlig rolle. Siden midten av 1800-tallet har kristen misjon gjort seg gjeldende. Av befolkningen tilhører nå ca. 28 prosent den katolske kirke; til protestantene hører lutheranere (23 prosent), adventister (8 prosent), pinsevenner (7 prosent) og anglikanere (4 prosent).

Utvandring og innvandring i nyere tid

Gjennom tiden landet var kolonisert (1713–1975), ble det styrt av både engelskmenn, tyskere og australiere. Fra 1920 til 1975 var landet under australsk styre, men de fleste australierne dro tilbake etter selvstendigheten. Kristne misjonærer fra Europa og USA har også satt sitt preg på landet det siste hundreåret. På slutten av 1800-tallet hentet det tyske Deutsche Neuguinea-Kompagnie arbeidskraft fra Kina, og det har siden da vært en liten kinesisk diaspora i Papua Ny-Guinea, i senere tid hovedsakelig involvert i handel. Arbeidere fra ulike asiatiske nasjoner har de siste tiårene kommet til i forbindelse med gruvedrift og tømmerhogst.

På 2000-tallet har også flyktninger på vei til Australia blitt sendt til interneringsleire på øya Manus, men interneringsleirene der ble avviklet mellom 2017 og 2020. I 2019 var det 9 698 flyktninger i landet, i henhold til Verdensbanken.

Verdensbankens tall for 2015 var 61 200 emigranter og 24 500 immigranter.

Befolkningsmønstre

Høylandet er tettest befolket med fra 20 til 40 innbyggere per km2. Tynnest befolket er lavlandsområdene i sørvest og rundt Papuagulfen, med 1,5 per km2, og Sepik-området i nordvest, med 5 per km2. 13 prosent av befolkningen bor i byer og tettsteder, mens brorparten av befolkningen bor i tradisjonelle landsbyer.

De største byene (2011) er hovedstaden Port Moresby (318 128 innbyggere), Lae (71 286 innbyggere), Mount Hagen (29 176 innbyggere), Kokopo (27 627 innbyggere), Wewak (22 714 innbyggere) og Popondetta (22 679 innbyggere).

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg