Labyrintfisker er en orden av fisker i klassen strålefinnefisk. Dette er vesentlig arter utbredt i ferskvann, dels også brakkvann, i Vest-Afrika, India og det sørøstlige Asia nord til Korea.
Labyrintfiskene er mest små fisk, største art er kjempeguramien, Osphronemus goramy, på 60 centimeter. Mange arter er velkjente akvariefisk (kampfisk, paradisfisk, kyssegurami, perlegurami med flere). De fleste bygger skumreir i overflaten for eggleggingen.
Labyrintfisker har navn etter et luftkammer i hodet over gjellehulen som er fylt med tallrike tynne og blodrike hudfliker. Labyrinten gjør det mulig å utnytte atmosfærisk oksygen. Små luftbobler tas inn gjennom munnen og presses opp i kammeret. Hos mange arter er utviklingen kommet så langt at de ikke kan overleve uten tilgang på luft. Nyklekkede yngel har ikke denne labyrinten, men den utvikles etter som fisken vokser.
Blant familiene i ordenen labyrintfisker er blant andre guramifamilien og labyrintfiskfamilien.
Arten kyssegurami er den eneste i familien Helostomatidae.
Kyssegurami tilhører familien Helostomatidae. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.