kornsåld

Etter at kornet var tresket med sliul eller piggmaskin, ble halmen fjernet med en ristesule eller en gaffel. Igjen lå da korn, blandet med halmstubber og agner. Denne massen, kalt dråsen, ble så måket opp i et kornsåld for å skille ut kornet. Kornsåldet ble også kalt hæresåld; verbet hæra ble brukt om å rense korn. Noen steder ble redskapet kalt skaksåld. Man skaket eller ristet såldet frem og tilbake, slik at kornet falt ned gjennom hullene. For å øke effekten, ble det også rotet i såldet med hendene.

De fleste kornsåldene var runde eller ovale. Kanten var laget av en lang spon som var sydd sammen i endene med tæger på samme måte som en laup. Bunnen i disse såldene ble laget av tæger eller tynne spiler av tre som var flettet sammen vinkelrett på hverandre. Dette ble gjort slik at det ble åpninger på omlag én cm i firkant.

De runde såldene dominerte på Østlandet og vestover til Agder. Noen såld på Østlandet ble festet til en kløftet gren. På den måten fikk man håndtak for begge hender i den ene enden. Den andre grenenden, som stakk omlag 60 cm ut fra såldet, ble stukket inn i et hull i låveveggen. Deretter skjøv man såldet frem og tilbake.

En annen type såld lignet mer på en kasse med tynne fjøler i bunnen, som det var boret mange hull i. Dette var den rådende typen på Nordvestlandet, i Trøndelag og i Nord-Norge. Av disse såldene hadde noen fire føtter som en seng, mens andre var laget for å henges opp i tau.

Kornet som var såldet, ble til slutt ytterligere renset og sortert ved hjelp av et kastespjeld. Kornsåldene gikk ut av bruk da bøndene anskaffet selvrensende treskeverk.

• Jon Bergsåker: Tust og tresking. Stavanger 1978.
• Audun Dybdahl: Jord- og kornbehandling i eldre tid. Steinkjer 1983.