årsaksforskning
Årsaksforhold
I samfunnsforskningen legges det vekt på stokastiske årsaksforhold. Det vil si at et fenomen (A) betraktes som en årsak til et annet fenomen (B) dersom det er en viss sannsynlighet for at A fører til B. Dette er forskjellig fra et deterministisk årsaksforhold, der A alltid fører til B, som er mer vanlig i naturvitenskapelig forskning.
I samfunnsvitenskapelig årsaksforskning legger vi vekt på fire betingelser for å kunne si at et fenomen, for eksempel kunnskap om helsefarer ved røyking, er en årsak til et annet fenomen, for eksempel omfanget av folks røyking:
- Det må finnes en empirisk sammenheng mellom kunnskap om helsefarer ved røyking og omfanget av røyking. Det må være en tendens til at de som har mye kunnskap om helsefarer, røyker mindre enn andre.
- Denne sammenhengen må ikke være spuriøs. Den må ikke skyldes en annen, bakenforliggende årsak. Det kunne for eksempel tenkes at utdanningsnivå er en slik årsak til både mye kunnskap om helsefarer og lite røyking. I så fall er sammenhengen mellom kunnskap om helsefarer og røykeatferd spuriøs og vil forsvinne når vi kontrollerer for virkningen av utdanning.
- Tidsrekkefølgen mellom de to fenomenene må være slik at den antatte årsaken (kunnskap) inntreffer før den antatte virkningen (røykeatferd).
- Det må være tilstrekkelig nærhet i tid mellom den antatte årsaken (kunnskapen) og den antatte virkningen (røykeatferden).
Forskning om årsaksforhold
Årsaksforskning kan baseres på både kvalitative og kvantitative studier. Kvalitative studier egner seg best til å utvikle hypoteser om årsaksforhold mens kvantitative studier er bedre egnet til å teste slike hypoteser.
Kvalitative studier: Utvikling av årsakshypoteser
I kvalitative studier kan empiriske sammenhenger mellom ulike fenomener oppdages. Sammenhengene kan også forstås i lys av ulike kontekster, og dette kan bidra til å avdekke mulige bakenforliggende årsaker. I mange tilfeller kan slike studier gi særlig gode holdepunkter for å vurdere rekkefølge og nærhet i tid mellom antatte årsaker og virkninger, spesielt når studiene retter søkelyset mot sosiale prosesser og hendelsesforløp over tid. Kvalitative studier har imidlertid begrensninger når det gjelder mer omfattende testing av årsakshypoteser.
Kvantitative studier: Strategier for testing av årsakshypoteser
I kvantitativ forskning brukes to strategier for å teste hypoteser om årsaksforhold. Den ene av disse er multivariat kausalanalyse. Her avklares det om det finnes en empirisk sammenheng mellom en antatt årsaksvariabel og en antatt effektvariabel. Analysen kan også avklare om denne sammenhengen er spuriøs, ved å kontrollere for virkningen av en eller flere mulige bakenforliggende årsaksvariabler. Denne kontrollen begrenser seg imidlertid til de bestemte variablene som er inkludert i analysen. I prinsippet vil det alltid finnes andre mulige bakenforliggende årsaksvariabler som ikke er med i analysen. Betingelsene om tidsrekkefølge og nærhet i tid mellom årsaks- og effektvariablene kan heller ikke avklares ved hjelp av selve analysen, men må baseres på ulike forutsetninger og antakelser.
Den andre strategien for testing av årsakshypoteser er eksperimentelle studier. Et tilfeldig utvalg av deltakere i eksperimentet fordeles tilfeldig på en eksperimentgruppe og en kontrollgruppe. Dette kalles randomisering. Eksperimentgruppen, men ikke kontrollgruppen, eksponeres for den antatte årsaksfaktoren, for eksempel informasjon om helsefarene ved røyking. Hvis verdiene på den antatte effektvariabelen, for eksempel røykeatferd, endres mer i eksperimentgruppen enn i kontrollgruppen, kan vi anta at denne endringen er et uttrykk for det antatte årsaksforholdet (at informasjon om helsefarer fører til mindre røyking). På grunn av de strengt kontrollerte rammene for den eksperimentelle studien, randomiseringen av de to gruppene og manipuleringen av årsaksfaktoren, vil alle de fire betingelsene for årsaksforhold kunne avklares i eksperimentelle studier. Slike studier gjennomføres imidlertid ofte i laboratorier eller under laboratorieliknende forhold. Dette kan bety at det er usikkert om resultatene av studien gjelder for virkelige forhold i samfunnet. Eksperimenter kan med andre ord ha lav ekstern (ytre) validitet.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.