Gassangrepet i Halabja, også kjent som «massakren i Halabja», var et gassangrep rettet mot den kurdiske befolkningen i Halabja, en kurdisk by i det nordøstlige Irak. Angrepet ble utført 16. mars 1988.

Angrepet tok livet av mellom 3200 og 6000 personer og skadet rundt 7000 til over 10 000. Flesteparten av de drepte var sivile. I tillegg døde flere tusen i årene etter angrepet på grunn av komplikasjoner, sykdommer og fødselsdefekter.

Gassangrepet er ansett som en separat hendelse fra Anfal-kampanjen mot den kurdiske befolkningen, som også ble utført av det irakiske regimet under president Saddam Hussein.

Iraks høyesterett anerkjente massakren i Halabja som folkemord 1. mars 2010. I tillegg ble angrepet stemplet som folkemord av parlamentet i Canada. Som et av de første europeiske landene, ga Sverige i 2012 støtte til beslutningen fra høyesterett i Irak om å anse dette som et folkemord.

Bakgrunnen for angrepet

Angrepet blir betegnet som et ledd i den sjåvinistiske politikken som Baath-regimet i Irak utførte mot kurderne.

Den utløsende årsaken var Irans store offensiv nord i Irak mot slutten av den første Golfkrigen. De iranske styrkene allierte seg med de kurdiske opprørerne, peshmerga, og ved hjelp av dem kunne iranske styrker erobre Halabja i begynnelsen av mars 1988.

Gassangrepet

Selve angrepet begynte om morgenen 16. mars 1988 og varte i 4–5 timer. Byen ble først bombardert med konvensjonelle våpen som raketter, og med napalm. Deretter ble kjemiske bomber sluppet fra rundt åtte irakiske bombefly av typen MiG og Mirage over sivile områder. Ifølge kommandører i de kurdiske peshmerga-styrkene ble opptil 14 bomber sluppet fra hvert fly. Øyevitner fortalte om skyer av hvit, svart og gul røyk.

Det hevdes at den irakiske hæren brukte flere kjemiske midler under angrepet, inkludert sennepsgass og nervegassene sarin, tabun og VX. Overlevende som var blitt transportert til sykehusene i Iran, var skadet av sennepsgass.

Rettssakene mot de ansvarlige

23. desember 2005 ble forretningsmannen Frans van Anraat dømt til 15 års fengsel i Nederland for å ha solgt kjemikalier til Saddams regime. Den nederlandske domstolen beskrev hvordan Saddam utførte folkemord mot befolkningen i Halabja. Dette var første gang gassangrepet ble betegnet som folkemord av en domstol.

Verken Saddam Hussein eller hans nevø Ali Hassan al-Majid (1941–2010), tidligere øverstkommanderende for den irakiske hæren, ble dømt av den irakiske spesialdomstolen for forbrytelser mot menneskeheten relatert til Halabja. Men al-Majid ble i 2007 dømt til døden av en irakisk domstol for «koordinering» av angrepet på Halabja og for hans rolle i Anfal-kampanjen.

Flere internasjonale firmaer leverte kjemikalier til Saddams regime som ble benyttet til produksjon av stridsgass. Det amerikanske selskapet Alcolac ble saksøkt av en gruppe irakiske kurdere for sin deltakelse i dette, men søksmålet ble avvist av en amerikansk domstol i 2011.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Hiltermann, Joost R. (2007). A Poisonous Affair: America, Iraq, and the Gassing of Halabja. Cambridge University Press.
  • Kelly, Michael J. (2008). Ghosts of Halabja: Saddam Hussein’s Trial for the Kurdish Massacre. Praeger Security International.
  • Meiselas, Susan (1997). Kurdistan: In the Shadow of History. Random House.

Kommentarer (2)

skrev Odd Egil Hoprekstad

Ingen av de to eksterne lenkene fungerer. Den første er «død» og den andre går til en video på YouTube som er fjernet.

svarte Kjersti Kanestrøm Lie

Takk for beskjed, Odd Egil. Jeg har fjernet dem nå. Mvh. Kjersti

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg