Ketuba, jødisk ekteskapskontrakt som brudgommen, i henhold til gammel jødisk tradisjon, gir bruden ved inngåelse av ekteskap. Rabbinerne er uenige om hvorvidt forpliktelsen til å undertegne en ekteskapskontrakt er en lov pålagt i Toraen (Mosebøkene) eller om det er en plikt pålagt av tidlige rabbinerne

Ekteskapskontrakten skal både forhindre raske skilsmisser og gi kvinnen sikkerhet hvis skilsmisse likevel finner sted. Den skal underskrives av to vitner, og de fleste steder også av brudgommen. Det er også vanlig å lese opp innholdet i forbindelse med vielsen. Kontrakten er kvinnens eiendom og skal oppbevares av henne. I henhold til rabbinsk tradisjon er det ikke tillatt å leve sammen uten en slik gyldig ekteskapskontrakt.

En tradisjonell ketuba blir skrevet på arameisk, og inneholder de pliktene mannen har overfor sin kone og den sum penger hun skal ha utbetalt ved en eventuell skilsmisse. I enkelte land kunne det også legges til andre opplysninger eller forpliktelser. Dette er en tradisjon som er gjenopptatt, og Israels ortodokse hovedrabbinat har godtatt flere slike. Det fastsatte erstatningsbeløpet har liten praktisk betydning i dag, hvor sivile lover fastlegger deling av sameiet ved skilsmisse.

I følge jødiske religiøs lov, halakha, er det kun ektemannen som kan gi sin ektefelle skilsmisse (get). Innenfor konservativ jødedom er det derfor nå vanlig å legge til bestemmelser som sikrer begge parter rett til skilsmisse. Reformjødedommen lar brudeparet selv i stor grad velge hvordan ekteskapskontrakten skal se ut og hva den skal inneholde. Mange jøder gifter seg nå i sivile seremonier, eller med ikke-jøder, og tegner da ingen ketuba.

Skikken med å utforme en juridisk bindende ekteskapskontrakt kan ha oppstått allerede i tiden rundt eksilet i Babylon. Den eldste ketuba som er funnet er fra ca. 440 fvt. og ble laget i det jødiske samfunnet på Elephantineøya ved Aswan, i Egypt. I tidligere tider var det tillatt for jødiske menn å ta flere hustruer og å skille seg fra dem uten deres samtykke. Å beskytte den kvinnelige parten i økonomisk sammenheng var derfor et viktig anliggende.

Ekteskapskontrakten var tradisjonelt håndskrevet og rikt dekorert. I våre dager blir slike kontrakter oftest trykket, og de spesifike opplysningene for hvert enkelt par tilføyet for hånd. Jøder i forskjellige land utviklet opp gjennom tidene egne tradisjoner for hvordan ekteskapskontrakten skulle utformes og dekoreres, noe som gir et godt innblikk i jødisk kunst i ulike verdensdeler.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.