Kerreffekt, to effekter som angår stoffers optiske egenskaper i elektriske og magnetiske felt.

Elektrisk kerreffekt er en elektro-optisk effekt, oppdaget av den skotske fysiker John Kerr i 1875. Den består i at enkelte gjennomsiktige, isotrope stoffer i sterke elektriske felt blir optisk anisotrope og virker dobbeltbrytende. Når lineært polarisert lys sendes gjennom et slikt stoff, dreies polarisasjonsplanet. Dette utnyttes i kerrcellen. Den elektriske kerreffekten beror på at molekylene i stoffet blir polarisert i feltets retning, og at lys som svinger med den elektriske vektor parallelt med retningen av polarisasjonen respektivt vinkelrett på den, får forskjellig forplantningshastighet. Effekten er proporsjonal med kvadratet av den polariserende elektriske feltstyrken.

Magnetisk kerreffekt (også kalt magneto-optisk kerreffekt, forkortet MOKE) er en magneto-optisk effekt påvist av Kerr i 1876. Den består i at endringen i polarisasjonstilstanden til lys som reflekteres av et ferromagnetisk stoff (jern, kobolt, nikkel) avhenger av den magnetiske tilstand stoffet er i. Effekten iakttas lettest ved speil av jern som magnetiseres. Effekten benyttes praktisk til å visualisere hvordan magnetiseringen til et materiale varierer på overflaten.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.