Kerreffekt er to effekter som angår stoffers optiske egenskaper i elektriske (elektrisk kerreffekt) og magnetiske felt (magnetisk kerreffekt). Effektene har navn etter den skotske fysikeren John Kerr, som oppdaget dem.
Faktaboks
- Uttale
- kˈør-
kerreffekt
Elektrisk kerreffekt
Elektrisk kerreffekt er en elektrooptisk effekt, oppdaget av John Kerr i 1875. Den består i at enkelte gjennomsiktige, isotrope stoffer i sterke elektriske felt blir optisk anisotrope og virker dobbeltbrytende. Når lineært polarisert lys sendes gjennom et slikt stoff, dreies polarisasjonsplanet. Dette utnyttes i kerrcellen.
Den elektriske kerreffekten beror på at molekylene i stoffet blir polariserte i feltets retning, og at lys som svinger med den elektriske vektoren parallelt med retningen av polarisasjonen respektivt vinkelrett på den, får forskjellig forplantningshastighet. Effekten er proporsjonal med kvadratet av den polariserende elektriske feltstyrken.
Magnetisk kerreffekt
Magnetisk kerreffekt (også kalt magnetooptisk kerreffekt, forkortet MOKE) er en magnetooptisk effekt påvist av Kerr i 1876. Den består i at endringen i polarisasjonstilstanden til lys som reflekteres av et ferromagnetisk stoff (jern, kobolt, nikkel) avhenger av den magnetiske tilstanden stoffet er i. Effekten iakttas lettest ved speil av jern som magnetiseres. Effekten benyttes praktisk til å visualisere hvordan magnetiseringen til et materiale varierer på overflaten.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.