kerrcelle

Kerrcelle. I kerrcellen omdannes elektriske spenningsvariasjoner til lysvariasjoner. Virkemåten er beskrevet i artikkelteksten.

Av /Store norske leksikon ※.

Artikkelstart

Kerrcelle er et apparat som omdanner variasjoner i elektriske spenning til variasjoner i lysstyrke.

Faktaboks

Uttale
kˈør-

Apparatet bygger på den elektro-optiske kerreffekten, oppdaget av den britiske fysikeren John Kerr (1824–1907) i 1875, og utviklet for praktisk bruk av den tyske fysikeren August Karolus (1893–1972) i 1923–1924.

Konstruksjon og virkemåte

Kerrcellen (se figuren) består av to plane elektroder i en gjennomsiktig væske, for eksempel nitrobenzen, C6H5NO2, plassert mellom to polarisatorer, for eksempel nicolprismer. I den første polarisatoren blir lyset lineært polarisert. I væsken blir polarisasjonsplanet dreid i takt med den påtrykte signalspenningen mellom elektrodene. Den andre polarisatoren virker som analysator, og vil gi varierende lysstyrke ut i takt med variasjonene i polarisasjonsretningen. Slik kan lysstyrken kontrolleres ved å variere spenningen på elektrodene.

Anvendelser

Kerrcellen ble først utviklet for bruk i telegrafisk overføring av bilder. Senere ble den utnyttet i TV-apparater. Den brukes nå blant annet i lukker ved hurtig fotografering. Reaksjonstiden er kort, ned til omtrent 10−8 sekunder.

I årene fra 1920 og frem mot 1940 ble kerrcellen utnyttet til å uføre målinger av lysets hastighet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg