Kerrcelle, apparat som omdanner elektriske spenningsvariasjoner til lysvariasjoner. Apparatet bygger på den elektrooptiske kerreffekten, oppdaget av den britiske fysikeren John Kerr (1824–1907) i 1875, og utviklet for praktisk bruk av den tyske fysikeren August Karolus (1893–1972) i 1923–24.

Kerrcellen består av to plane elektroder i en gjennomsiktig væske, f.eks. nitrobenzen, C6H5NO2, plassert mellom to polarisatorer, f.eks. nicolprismer. I den første polarisatoren blir lyset lineært polarisert. I væsken blir polarisasjonsplanet dreid i takt med den påtrykte signalspenningen mellom elektrodene. Den andre polarisatoren virker som analysator, og vil gi varierende lysstyrke ut i takt med variasjonene i polarisasjonsretningen. Slik kan lysstyrken kontrolleres ved å variere spenningen på elektrodene. Kerrcellen ble først utviklet for bruk i billedtelegrafi og fjernsyn, og brukes nå bl.a. som optisk lukker ved hurtig fotografering. Reaksjonstiden er kort, ned til ca. 10−8 s.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.