kerrcelle

Kerrcelle. I kerrcellen omdannes elektriske spenningsvariasjoner til lysvariasjoner. Virkemåten er beskrevet i artikkelteksten.

Av /Store norske leksikon ※.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Kerrcelle, apparat som omdanner elektriske spenningsvariasjoner til lysvariasjoner. Apparatet bygger på den elektrooptiske kerreffekten, oppdaget av den britiske fysikeren John Kerr (1824–1907) i 1875, og utviklet for praktisk bruk av den tyske fysikeren August Karolus (1893–1972) i 1923–24.

Faktaboks

Uttale
kˈør-

Kerrcellen består av to plane elektroder i en gjennomsiktig væske, f.eks. nitrobenzen, C6H5NO2, plassert mellom to polarisatorer, f.eks. nicolprismer. I den første polarisatoren blir lyset lineært polarisert. I væsken blir polarisasjonsplanet dreid i takt med den påtrykte signalspenningen mellom elektrodene. Den andre polarisatoren virker som analysator, og vil gi varierende lysstyrke ut i takt med variasjonene i polarisasjonsretningen. Slik kan lysstyrken kontrolleres ved å variere spenningen på elektrodene. Kerrcellen ble først utviklet for bruk i billedtelegrafi og fjernsyn, og brukes nå bl.a. som optisk lukker ved hurtig fotografering. Reaksjonstiden er kort, ned til ca. 10−8 s.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg