Kerrcelle, apparat som omdanner elektriske spenningsvariasjoner til lysvariasjoner. Apparatet bygger på den elektrooptiske kerreffekten, oppdaget av den britiske fysikeren John Kerr (1824–1907) i 1875, og utviklet for praktisk bruk av den tyske fysikeren August Karolus (1893–1972) i 1923–24.

Kerrcellen består av to plane elektroder i en gjennomsiktig væske, f.eks. nitrobenzen, C6H5NO2, plassert mellom to polarisatorer, f.eks. nicolprismer. I den første polarisatoren blir lyset lineært polarisert. I væsken blir polarisasjonsplanet dreid i takt med den påtrykte signalspenningen mellom elektrodene. Den andre polarisatoren virker som analysator, og vil gi varierende lysstyrke ut i takt med variasjonene i polarisasjonsretningen. Slik kan lysstyrken kontrolleres ved å variere spenningen på elektrodene. Kerrcellen ble først utviklet for bruk i billedtelegrafi og fjernsyn, og brukes nå bl.a. som optisk lukker ved hurtig fotografering. Reaksjonstiden er kort, ned til ca. 10−8 s.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.